KRISTIANSAND: - Jeg jobber nå med en behandlingsstudie av pasienter som har fått flåttbåren bakterieinfeksjon i nervesystemet, såkalt nevroborreliose. Dagens anbefalte behandling er en 14 dagers tablettkur med antibiotika. De aller fleste som får denne behandlingen blir helt friske, men noen får vedvarende plager. Min hovedoppgave er å undersøke om seks ukers varighet av antibiotikabehandling er bedre enn standardbehandling på to uker, sier Anne Marit Solheim, nevrolog ved nevrologisk avdeling på Sørlandet sykehus.
Sammen med to kollegaer på Sørlandet sykehus i Kristiansand forsker hun nå på pasienter som har fått nevroborreliose, som en konsekvens av flåttbitt.
— De vanligste symptomene på nevroborreliose er at man får en lammelse i ansiktet. Andre symptomer kan være isjas-liknende smerter i armer og bein. I tillegg kan man ha hodepine, synes det er ubehagelig med lys og ha generelt dårlig allmenntilstand, forklarer nevrologen.
30-40 sørlendinger
Ifølge Sørlandet sykehus får årlig 300 personer i Norge borrelia-infeksjon i nervesystemet. Tallet for Sørlandet er 30-40 personer. Opp mot halvparten av dem som rammes av infeksjonen får vedvarende plager, vanligvis milde. Noen får imidlertid så alvorlige plager at det påvirker hverdagen.
— Pasienter klager på at de blir utmattet, at de har dårlig hukommelse og konsentrasjonsvansker, forteller nevropsykolog Silje Andreassen.
Hun skal ved hjelp av nevropsykologiske tester, ulike oppgaver som løses med penn og papir, spørsmål og andre typer øvelser, undersøke i hvilken grad pasientenes hukommelse, konsentrasjon og evne til å planlegge blir påvirket av sykdommen.
Undersøker hjerner
Andreassen jobber i team med Elisabeth Lindland, som til vanlig arbeider som overlege i radiologi. Lindland skal analysere MR av hjernen til både dem med nevroborreliose og friske kontrollpersoner for å lete etter strukturforskjeller. Funnene skal kobles til de nevropsykologiske testene til Andreassen.
— Det er til nå lite kjent i hvilken grad sykdommen setter spor i nervesystemet. Vi skal kort oppsummert finne ut hvor i hjernen det eventuelt skjer endringer som følge av sykdommen, og hvordan dette påvirker hjernens funksjoner, opplyser Lindland.
250 pasienter involveres
Til sammen rundt 250 pasienter skal involveres i prosjektene til Solheim, Andreassen og Lindland. Nevroborreliose-pasientene kommer fra flere ulike sykehus i landet.
— Sørlandet er at av de stedene i landet hvor det er høyest andel av nevroborreliose, påpeker Anne Marit Solheim.
Forskerne, som har fått 50 prosent permisjon fra sitt vanlige arbeid, samarbeider for å oppnå resultater i det som til slutt skal resultere i tre ulike doktorgradsavhandlinger i 2020. Pasientene skal følges fra de blir syke og ett år fram i tid. Personer på Sørlandet som i tiden fremover vil blir rammet av nevroborreliose, vil få tilbud om å bli med i prosjektene til forskerne.
Forskerne underviste elever i sine fagfelt
Forskerlinja på Vågsbygd videregående skole samarbeider med flått-forskerne.— Det er motiverende å gå i denne klassen. Her er det en fin balanse mellom teori og praksis, sier Unni Eline Melvoll (17), som går på forskerlinja på Vågsbygd videregående skole.
Hun har nettopp gjennomført oppmerksomhetstester sammen med klassevenninnen Johanne Kleppe (16).
Da Fædrelandsvennen møtte flått-forskerne fra Sørlandet sykehus, underviste de elever ved forskerlinja på Vågsbygd videregående skole i sine fagfelt. Nevropsykolog Silje Andreassen hadde med seg oppgaver som omhandlet oppmerksomhet.
— Dette er veldig interessant, påpeker Kleppe.
Kleppe og Unni Eline Melvoll forteller at de begge har planer om å studere medisin når de er ferdige på videregående skole.
- Virkelighetsnært
Åse Lene Kjellevold, koordinator på forskerlinja på Vågsbygd videregående skole, forklarer at forskningsenheten på Sørlandet sykehus er en av rundt 20 bedrifter i regionen forskerlinja samarbeider med.
— Undervisningen her skal være utforskende og virkelighetsnær. Vi ønsker å gi elevene innblikk i hva som forgår når det gjelder forskning knyttet til det som har med realfag å gjøre. Forskningsenheten på Sørlandet sykehus er en attraktiv samarbeidspartner, sier Kjellevold.
Treåring forskerlinje
Den treårige forskerlinja ble startet opp høsten 2015. Da var det 45 søkere til 30 plasser i første klassetrinn.
— Samarbeidet med næringslivet gjør at elevene får en bedre forståelse for hvordan det de lærer kan brukes i en utdannelse. Samarbeidet virker motiverende på elever som er flinke i realfag, og elevene blomstrer, sier Odd Ivar Hjetland, assisterende rektor og avdelingsleder for realfag.
— Målet vårt er å forberede elevene så godt til videre studier, at overgangen til universitet og høyskole går mest mulig smertefritt, poengterer han.