Knebøy og pushups, trappedrag og spensthopp hører med når gjengen fra Boston Consulting Group (BCG) har bootcamp etter arbeidstid. I fint driv løper de gjennom Frognerparken og legger inn spurter så svetten renner. BCG er blant firmaer som tilrettelegger for at de ansatte skal komme i god fysisk form.
God fysisk form viktig
— For oss har det vært naturlig å tilrettelegge for og oppfordre til fysisk aktivitet i hverdagen. Gjennom treningen treffes vi i en helt annen setting enn på kontoret, sier Atle Carlsen i idrettsgruppen i BCG.
— God fysisk form kommer godt med når arbeidsdagene blir lange. Når vi trener sammen, blir det tid til å prate. På en løpetur i skogen får vi snakket sammen på en helt annen måte enn over en kjapp lunsj, sier Carlsen.
Trening i arbeidstiden er et attraktivt frynsegode for arbeidstakere, viser undersøkelser. Særlig småbarnsforeldre rangerer trening i arbeidstiden høyt når ulike typer frynsegoder settes opp mot hverandre. Årlig helsekontroll topper listen over helsegoder i en undersøkelse gjort av Stamina i fjor, og stadig flere HR-ansvarlige ønsker en helsestrategi for bedriften.Forskning fra Stockholms Universitet og Karolinska institutet viser også at du faktisk blir mer effektiv på jobb hvis du får lov til å trene i arbeidstiden. Trener du like før eller etter arbeidstid, eller tar en økt i lunsjpausen, har det positiv effekt i form av høyere effektivitet og lavere sykefravær.
Når de mest aktive
— I utgangspunktet er trening på jobb ofte en type tilbud som fører til at de som allerede er aktive blir enda mer aktive. De ville trent uansett, så dette vises ikke på noen bunnlinje i form av mindre sykefravær, sier Jill Jahrmann, leder for livsstil og forebyggende helse i Synergi Helse.
Hun sier at det er fullt mulig å rette tilbudet mer mot dem som trenger det mest. Men da kan det være en fordel å bruke fagekspertise, ikke bare la de mest treningsivrige i bedriften utforme tilbudet.
I utgangspunktet er trening på jobb ofte en type tilbud som fører til at de som allerede er aktive blir enda mer aktive.
Jill Jahrmann, leder for livsstil og forebyggende helse i Synergi Helse
— Noen bedrifter er så heldige at de også når folk som er tatt av tidsklemma. Tilbudet gjør at de klarer å trene regelmessig, istedenfor å være periodetrenere. Da vil tilbudet ha helsemessig effekt. Og så er det jo hyggelig og sosialt å trene med kolleger, sier hun.
På bedriftsbesøk ser hun at mange er i skremmende dårlig form.
— Skal man tilby helsefremmende program og få med seg dem som trenger det mest, bør tilbudet skreddersys nettopp denne målgruppen. Da får treningen stor helsemessig og økonomisk effekt, sier Jahrmann.
Motiverende trening
I Frognerparken prøver BCG-gjengen å gjenvinne pusten etter ettermiddagsøkten. De sier de blir motivert av å ha mål å trene mot og kolleger å konkurrere mot. Mange vektlegger den sosiale biten, og at jobbtreningen gjør det lettere å komme seg ut.
Bedriften har mobilisert mange til innsats i Sentrumsløpet og Holmenkollmarsjen. Neste år er ambisjonene både Birken på sykkel, Nordmarkstraver'n eller Oslos Bratteste. De tilbyr også blant annet skiteknikkurs, kurs for å lære løpeteknikk, tennistrening, innendørs golftimer, fotball og volleyball.
— Vi har fokus på at alle skal være med, og at alle skal føle seg velkomne. Derfor tester vi nå ut flere lavterskeltilbud og håper å se enda flere på treningene, sier Atle Carlsen.- Vi har lyst til å treffe den enkelte og ser på nye trender innen trening. Mange kolleger drar i gang egne treningsgrupper innen idrett de er glad i, sier Kine Morud Sandberg, sportskoordinator i BCG.
Mange spreke bedrifter
Posten Norge har et program der de ansatte kan registrere fysisk aktivitet som blir regnet om til trimpoeng. Slik kan de ansatte konkurrere med kolleger, uavhengig av aktivitet.
— Vi ønsker å være en bedrift som tenker på helse og oppfordrer til en sunnere livsstil med fysisk aktivitet, sier Elisabeth Gjølme, konserndirektør i kommunikasjon i Posten Norge.
Små og store virksomheter forskjellsbehandles.
Anne Thidemann, direktør i Virke Trening
I EY (tidligere Ernst&Young) har bedriftsidrettslaget alt fra fotballag til skigrupper, løpegrupper, squash og golf.
— Selskapet ønsker å ha en sportslig profil. Vi ser fordeler ved at de ansatte er i aktivitet. De holder seg i form og blir også kjent med flere i selskapet. Ledelsen ønsker å sette av midler til dette, sier Jarle Sjong Mathisen i selskapets bedriftsidrettsstyre.
I tillegg til tradisjonelle idretter er det tilbud om å være med på minigolf, skøyteløp, bowling og gokart. De ansatte får rabattert medlemskap på Sats Elixia, og hver vår arrangeres «vårspretten», der de ansatte kan sette av tid til trening i arbeidstiden.
Lettest for store bedrifter å være aktive
Kun 27 prosent av bedrifter i Norge tilrettelegger for, eller gir støtte til fysisk aktivitet for sine ansatte.
— Små og store virksomheter forskjellsbehandles, sier Anne Thidemann, direktør i Virke Trening, og gir dagens kompliserte skatteregler mye av skylden. Regjeringen lovet forenkling, noe som ikke har skjedd.- Er man i en mindre virksomhet, eller velger andre treningsformer enn bedriftsidretten, må de ansatte skatte av støtten. Det synes Virke er urimelig. Virke har gjennom flere år foreslått å fjerne skatt på trening, sier Thidemann.
Virkemidlene som blir brukt til å øke aktivitetsnivået, når ikke nok folk og egner seg best for større virksomheter, men 99,5 prosent av alle virksomheter i Norge har under 100 ansatte, og gjennomsnittsbedriften i Norge har 12,9 ansatte. Det bare fem prosent av voksne over 15 år som bruker bedriftsidretten. Av disse er 70 prosent menn.
— Tallet er for lavt. Det tror vi er sammenheng med at innhold, tilbud og tilgjengelighet ikke treffer de ansatte i mange virksomheter, sier Thidemann.
I følge Norsk Monitor oppgir hele 75 prosent at de driver med fysisk aktivitet på individuell basis.
Sverige dobbelt så flinkeThidemann viser til Sverige som ligger langt foran Norge på området. Der tilrettelegger hele 57 prosent av bedriftene for fysisk aktivitet for sine ansatte gjennom «friskvårdsbidrag» fra 1988. Dette er et skattefritt bidrag, normal på 3-4000 kroner per år. Mens større bedrifter i Norge konkurrerer om å ha flest deltagere i konkurranser som Birken og Oslo Maraton, konkurrerer svenske bedrifter om å gi «friskvårdsbidrag» til flest mulig ansatte, forteller Thidemann.
— Viheier på all aktivitet og liker konkurranse, men det mulighetsrommet av skattefrie tiltak i regi av bedriftene er for smalt. Det er et paradoks at bedriftene kan gitusenvis av kroner i støtte knyttet opp mot konkurranser i form av utstyr, startkontingent og trening, men hvis noen i virksomheten driver med vanlig fysisk aktivitet og trening, så må de skatte av støtten, sier hun.