Kristiansand-regionen kom på 7. plass i NHOs kommune NM, der 73 regioner er rangert etter hvor attraktive de er for næringslivet og hvor det er størst mulighet for å oppnå vekst.

— Dette er ingenting å slå seg på brystet for. Kristiansandsregionen sto mye sterkere før, og har ikke klart å komme tilbake for fullt etter finanskrisen i 2008. Kristiansand og nabokommunene må ta flere grep for å komme tilbake til gamle høyder, sier regiondirektør Siri Mathiesen i NHO Agder.

Følg Fædrelandsvennen på Facebook!

En plass ned

Kristiansand-regionens 7. plass er én plass ned fra tilsvarende kåring i 2008. I år som for fem år siden er det Oslo-regionen som troner øverst på pallen tett fulgt av Stavanger-regionen. Kristiansand må også se seg slått av regionene Kongsberg/Numedal, Bergen, Trondheim og Ålesund.

Kristiansand-regionen scorer høyest på demografi, som omfatter befolkningsvekst, andel unge i arbeidsstyrken og netto innflytting.

Regionen får også gode poeng for å ha høy kompetanse blant arbeidstakerne, mens situasjonen i arbeidsmarkedet og svak kommuneøkonomi trekker ned.

De fleste av regionene som rangeres høyest er knyttet til de største byene og ligger langs kysten i Sør-Norge. Regionene som er lavest rangert ligger i Nord-Norge og indre fjell- og dalområder i Sør-Norge.

Les også:

Forbedringspotensial

NHO-direktøren i Agder ser to klare forbedringspotensial for Kristiansand og nabokommunene.

kommuneNM.jpg

— Vista Analyse som står bak kommunekåringen ser klare tendenser at det er de mest folkerike kommunene som oppnår stordriftsfordelene og drive effektivt. Vi kan ikke fortsette å ha 32 ordførere til å styre under 300.000 innbyggere. Kommunene blir for små til å gi næringsliv og publikum eller et bredt og godt nok tilbud. Resultatet av denne kåringen er et klart argument for kommunesammenslåing. Sørlandet kan klare seg med seks eller sju kommuner, sier Siri Mathisen.

Kristiansand-regionen får plusspoeng for å ha arbeidstakere med høyt utdanningsnivå, men et ensidig næringsliv trekker på den andre side ned.

— Vi har blitt bedre på det vi kan, men er svake på nyskaping og innovasjon. Her må universitetet se sitt ansvar og samarbeide tett både med næringsliv og teknologiske miljøer i blant annet Rogaland og Kongsberg, sier Mathisen.

Les også:

Arendal på 26. plass

Arendal-regionen kommer på en 26. plass, som også er et steg ned fra 2008. Det er først og fremst et svakt arbeidsmarked som trekker ned for regionen. Mandal-regionen er rangert på 33. plass, Lister på 40. plass og Setesdal så langt nede som 74. plass av 79 mulige.

kommuneNM2.jpg

Setesdal var også den regionen i landet som i løpet av de siste fem årene har falt flest plasser. I 2008 havnet regionen på en 58. plass, som altså var 16 plasser bedre enn for 2013. Setesdal er svake på næringsutvikling, og får også trekk for kostbar drift av kommunene. Med tanke på så få som faktisk bor i Setesdal så er likevel ikke direktøren i Agder NHO veldig bekymret.

Dette måles de på

Indikatorene som er lagt til grunn for rangeringen er sysselsettingsandel, andelen sysselsatte i privat og offentlig sektor, uføre, arbeidsledige, befolkningsvekst, andel unge og eldre, netto innflytting, andel med kun grunnskole, andel med høyere utdanning, andel med fagprøve, andel teknisk og naturvitenskaplig utdanning, inntektsnivå, andel over 80 år, kommunenes kjøp av private tjenester, arbeidspendling, kommunens administrasjonsutgifter, eiendomsskatt, kommunens inntekter og utgifter og kommunegjeld.

Folketallet har positiv effekt på 14 av 19 indikatorer.

Folkerike kommuner har blant annet lavere administrasjonsutgifter og har når en ser bort fra rammetilskudd, høyere inntekter og lavere kommunegjeld, høyere utdanningsnivå, færre uføre og større netto innflytting enn kommuner med få innbyggere.