Vest-Agder: De dystre tallene ble i går presentert på konferansen «Kan du høre barnets stemme?»

Nå skal flere barn få bedre hjelp ved hjelp av en helt ny modell bygget rundt et tverrfaglig team, der både sykehuset, barne-, ungdoms— og familietaten i Region Sør og barnevernstjenesten i hjemkommunen er involvert.

Modellen vekker oppsikt over hele landet.

I går var 200 fagpersoner, samt representanter fra Nasjonalt Senter i Danmark, samlet i Kristiansand for å lære.

Henlagte saker.

Teamet utreder ikke saker som fortsatt er under politietterforskning, men tar saker politiet har henlagt. Av 60-70 saker som er ferdig utredet, har teamet sendt mellom 10 og 15 tilbake til politiet med begjæring om fornyet etterforskning.

  • Sakene sender vi tilbake etter grundig utredning med konklusjon om at seksuelle overgrep sannsynligvis har funnet sted, sa utredningsleder Inger Lise Andersen.

200 barn har vært involvert i de sakene der teamet har hatt mistanke om seksuelle overgrep. Sju-åtte saker dreier seg om barn som påtvinger sin seksualitet på andre barn.

Flere gutter.

— Vi har utredet overgrep mot nesten like mange gutter som jenter. Den siste tiden har det vært en overvekt av gutter. Barna er i alderen to til 16 år, og de er spredd over hele fylket, opplyste Andersen.

Overgrepssakene står i kø. I øyeblikket er det et halvt års ventetid for å få en mistanke vurdert av utredningsteamet..

Utredningen viser at unge overgripere innrømmer seksuelle overgrep, mens de voksne nekter for at noe har skjedd.

Inger Lise Andersen kunne fortelle om overgrep mot barn helt ned i to og tre års alderen.

Tause ofre.

Forsker Siri Søftestad fra ABUP i Kristiansand har dybdeintervjuet sju ungdommer i alderen sju til 18 år.

— En stor andel forteller aldri om overgrep. Noen gjør det først når de er blitt voksne, men mange forteller ikke om overgrepene før mange år etter at de skjedde første gang. I mellomtiden fortsetter overgrepene, sa hun.

I tre av fire av tilfellene blir overgrepene kjent ved en tilfeldighet, fordi voksne reagerer på atferd og språk. I en fjerdedel av tilfellene er det barna og ungdommene som selv forteller hva som har skjedd.

Søftestad kom til slutt inn på at det i familier som har opplevd overgrep, ofte legger seg et teppe av tasuhet, som om ingenting har skjedd. Mange blir bærende med konsekvensene av dette hele sitt liv alene.

— Det er en av de store utfordringen vi står i, mente hun.

Tekst: Marianne Gauslaa

marianne.gauslaa@fvn.no - 38 11 32 28