RIO DE JANEIRO: — Jeg mistet bestemoren min for halvannet år siden. Hun var som en mor for meg. Etterpå mistet jeg fokus og klarte ikke å spille fotball lenger. Da begynte jeg også å legge på meg. Klubben min ønsket at jeg skulle komme tilbake, men det klarte jeg bare ikke, sier brasilianeren.
Bruno Rato Silva er hans fulle navn. Han ble hentet til Start sammen med ti milioners-kjøpet Ygor Marciel Santiago foran 2007-sesongen. Norsk fotball - og ikke minst Start - var på sitt heteste. Klubben skulle flytte inn på Sør Arena, og bli en varig maktfaktor i norsk fotball.
- Vanskelig overgang
De to brassene var et viktig ledd i satsingen. Ygor ble hentet fra Vasco da Gama mens 21 år gamle Bruno kom fra Rio-klubben Americas. Men ingen av dem leverte noen gang samba på norske fotballbaner. Aller minst Bruno, som kun ble avspist med 128 eliteserieminutter for Start i nedrykkssesongen 2007. I august 2008, tre år før kontrakten gikk ut, ble Start og Bruno enige om å avslutte samarbeidet - uten at brasilianeren hadde vært på banen i 1. divisjon.
Kun i en bortekamp mot Viking i 2007-sesongen, viste han hva som virkelig bodde i ham.
LES OGSÅ:
Fædrelandsvennen besøkte Starts rekordkjøp Ygor i Brasil i 2013
— Overgangen til norsk fotball var veldig vanskelig. Jeg hadde også problemer med å tilpasse meg et helt annet klima, og da jeg endelig ble vant med fotballen dere spiller, ble jeg sendt hjem til Brasil. Men jeg ble veldig godt mottatt i klubben, understreker 30-åringen.
- Drømmen er å få en ny sjanse
Etter tiden i Start spilte han for Macae, Mesquna og til slutt for Tigre do Brasil på nivå to, før han måtte kaste inn håndkleet etter bestemorens dødsfall.
Nå sitter vi på Copacabana i Rio de Janeiro. Det er et yrende liv rundt oss, med idrettsinteresserte turister fra hele verden foruten lokalbefolkningen som vet å bruke den berømte sandstranden. Bruno har med seg kjæresten, Fabriane Miguel. Samtalen foregår via tolk. Bruno snakker ikke engelsk, og på norsk husker han kun enkle fraser som «hva heter du» og «hvor gammel er du» - foruten refrenget til supportersangen «11 mann med bein av stål».
På oppfordringen synger han til med supportersangen solo i det yrende livet på Copacabana. Sangen bringer fram gode minner.
— Tiden i Norge er mine to beste år i mitt liv. Jeg savner den veldig, og har lyst til å komme tilbake. Drømmen er å få en ny sjanse, og vise alle hva jeg er god for, sier Bruno.
Kontakt med Strømstad på Facebook
Han ramser opp en rekke av lagkameratene. Jesper Mathisen, Christer Kleiven, Aram Khalili, Fredrik Strømstad, Leif Otto Paulsen og Morten Hæstad. Noen av dem holder han fortsatt litt kontakt med.
— Jesper og Fredrik hjalp meg veldig da jeg var i Norge. Fortsatt har jeg litt kontakt med dem på Facebook, mest med Fredrik for han kan litt spansk, sier portugisisk-talende Bruno - som forstår spansk like godt som nordmenn forstår svensk.
Fortsatt er han bare 30 år. Derfor har han ingen planer om å legge fotballkarrieren på hylla for godt. Sorgen etter tapet av bestemoren er så smått i ferd med å avta, og Bruno er klar for å kjempe seg tilbake på fotballbanen. Han har også engasjert en agent, som jobber med å skaffe aktuelle klubber for ham.
- Gi meg sjansen på andrelaget
— Jeg begynte opptreningen for en drøy måned siden. Jeg løper og følger et treningsprogram. Agenten min vil at jeg skal reise til Georgia, men mest av alt ønsker jeg å reise til Norge. Jeg vet det vil bli vanskelig, men gi meg først sjansen på andrelaget, så skal jeg deretter bruke seks måneder på å spille meg inn på førstelaget, hevder Bruno - lykkelig uvitende om at Start neppe reiser til Brasil med det første for å hente spillere fra en slunken klubbkasse.
— Hva vet du om Start i dag?
— Jeg vet at de rykket ned, og at de så rykket opp igjen.
— Nå ligger de helt på bunnen av eliteserien igjen, og har ikke vunnet en seriekamp på over ett år, forteller vi.
Bruno setter opp et svært overrasket ansiktsuttrykk, før han smiler lurt og svarer.
— Kanskje det kan være min mulighet til å komme tilbake.
- Fantastisk humørspreder
Slik husker Jesper Mathisen Bruno:
— Som en fantastisk humørspreder som var god å ha i garderoben. Han var veldig god teknisk én mot én, men levde vel aldri som en toppidrettsutøver. Han ble aldri godt nok trent for eliteserien. Men en fantastisk flott gutt, selv om vi ikke alltid forsto hva han sa og motsatt, sier Mathisen.
Fredrik Strømstad trekker også fram humøret.
— Han var en typisk brasilianer. Sprudlende og blid med god teknikk. Men han lykkes vel ikke helt sportslig, sier Strømstad.
— Fikk han ut potensialet sitt?
— Han hadde nok mer inne, men jeg vet ikke helt. Han viste ikke så kjempemye mer på trening enn i kamp. Start hentet nok Bruno for å ha en brasilianer ved siden av Ygor. Men det var ikke slik at han ikke fortjente en plass i troppen, understreker Strømstad.