-Løvene vil være svært vanskelige å evakuere dersom det blir en brann i Dyreparken, sier direktør Per Svein Aamot. Foto: Vegard Damsgaard

- Det er jo selve marerittet at det skulle begynne å brenne blant dyrene, sier administrerende direktør Per Arnstein Aamoti Dyreparken.Klokka 16.52 tirsdag fikk brannvesenet melding om skogbrannen ved Abrahavn i Dyreparken. Den spredte seg fort, og vinden forsterket faren. Rundt 30-40 mål ble svidd

Kjempet

Onsdag 2. august 1978 brant hele Tropariet ned. Der var det blant annet krokodiller, øgler, kakaduer, frosker og sjimpanser og Dyreparkens grunnlegger Edvard Moseid kjempet sammen med ansatte og brannmannskaper en desperat kamp for å redde dyrene fra flammene.

En av apene døde, flere besvimte og fikk kraftige røykforgiftninger, mens omtrent alt av smådyr og fugler ble flammenes rov.

Aamot var bare fem år da det skjedde, men i årene han jobbet med Moseid snakket de flere ganger om dramaet. Og målet er at det aldri skal skje noe lignende igjen.

Dyreparkdirektør Edvard Moseid med en sjimpanse på ryggen på vei ut i en båt under brannen i 1978. Foto: Fædrelandsvennen

Beredskap

Han sier Dyreparken har høy beredskap på brann, ikke minst tatt i betraktning både områdene parken selv disponerer og omgivelsene.

En fortumlet krokodille ledes inn i transportkassen. Foto: Fædrelandsvennen

— Når skogbrannfaren er som nå, høyner vi beredskapen

— Parken utgjør over 600 mål, og ligger tett inn til store skogområder helt opp til Tveit. Når skogbrannfaren er som nå, høyner vi beredskapen, sier han.

Dyreparkdirektør Edvar Moseid redder en av sjimpansene, "Lotta". Foto: Fædrelandsvennen

Ansatte er drillet i hva som skal gjøres om det skulle begynne å brenne. Ved skogkanten i Nordisk villmark står det ei vannvogn som kan tappe vann fra tjern og brukes til slukking. Den brukes også til å vanne skogbunnen som forebyggende tiltak når det er spesiell fare for skogbrann, slik som nå. Tirsdag sendte Aamot ut epost til alle ansatte med beskjed om å være ekstra oppmerksomme.

Flere sjimpanser besvimte og fikk kraftige skader av røyken. Foto: Fædrelandsvennen

Dessuten er samtlige bygg med dyr utstyrt med direkte brannvarsling.

Røykeforbud

Tusener av mennesker passerer portene og befinner seg i parkområdet. Aamotsier at bare en forlatt sigarettsneip er nok til å antenne en skogbrann.

— Sånn sett er vi ekstra glade for at vi nå har innført røykeforbud i hele parken, sier han.

- Hva slags beredskap har dere?

— Alle følger selvfølgelig godt med når parken er åpen. Når den er lukket gåes det vaktrunder som også omfatter brannsjekking, sier direktøren.

Per i dag er det rundt 800 dyr i parken, fordelt på 150 arter. Ved en større brann vil evakuering bli svært komplisert, bare det å få tak i en del av dyrene blir vanskelig. Ulvene råder over 27 mål med skog, og vil være vanskelige å finne - samt å få fanget.

Her redder dyreparkdirektør Edvar Moseid en skilpadde fra flammenes rov. Foto: Magne Østigård

Løvene

— Sjiraffene kunne vi sluppet ut på savannen, men løvene kan vi jo ikke slippe løs noen steder, for de er faktisk farlige, sier Aamot.

Også krokodiller og slanger kan bli ganske så ubehagelige å håndtere i en kritisk situasjon.

- Hva er din melding til publikum?

— Det er å være ekstra forsiktige med all form for ild, sier han.

«En hjerteskjærende tragedie»

Slik lød overskriften i Fædrelandsvennens reportasje 3. august 1978. Førstesiden var dominert av et bilde av daværende dyreparkdirektør Edvard Moseid med en sjimpanse på ryggen. Inne i avisen fylte reportasjen en hel side med dramatiske bilder fra redningsaksjonen. Vi har skannet dem på nytt, og ja, de var i svart/hvitt.

aviser.jpg