KRISTIANSAND: Skoleledere og lærere på Agder erfarer at tradisjonell klasseromsundervisning er mer hensiktsmessig. Støyen reduseres og de svakeste blir sett.

– Mer ro.

– Det blir mer støy når mange er samlet. Min erfaring er mer ro og orden med egne rom. Ro, orden og struktur betyr mye i ungdomsskolealder, mener rektor ved Karuss skole, Randi Bruvik Dahl.

Karuss skole, med rundt 370 elever fra 1. til 10. trinn, var ny i 2002. På bakgrunn av en lang debatt i Skole-Norge rundt årtusenskiftet om utforming av skolebygg, ble fleksible løsninger valgt på Karuss.

En foldevegg skiller klasserommene på hvert trinn. På barnetrinnet samarbeider to eller flere klasser flere ganger i uka.

– Men det er sjeldnere vi åpner opp veggene på ungdomstrinnet. Når klassene organiserer seg i grupper, er det gjennomtenkt og planlagt, eksempelvis et prosjekt eller en forestilling, sier Karuss-rektoren.

Satte opp vegger.

På Møvig skole var det inntil for et år siden åpne løsninger. Den gamle klasserominndelingen forsvant da skolen ble bygd ut for noen år siden.

– Nå har vi stengt igjen det aller meste med vegger og dører. Det ble mye trafikkstøy, forteller inspektør Kjell Iglebæk ved ungdomsskolen.

Grim skole har hatt en kombinasjon av tradisjonelle klasserom og fleksible grupper siden 2004. Faste rammer.

I de fleksible gruppene kan det være 50 elever og én lærer.

– Det hender du må løpe etter folk. Og det er heller ikke enkelt når du skal være prest, sjelesørger, støttekontakt og tante på én gang, er erfaringen til mangeårige rektor ved skolen, Hans Olav Rike.

Fagpersoner har uttrykt skepsis til åpne landskap og store elevmasser i norsk grunnskole. De har pekt på viktigheten av faste og trygge rammer for læring. I årets nyttårstale stilte statsministeren spørsmål om Norge hadde gått for langt i å løse opp de faste rammene rundt undervisningen.

Blandet erfaring.

– Det er blandet erfaring. Tendensen nå er skoler som går tilbake til vanlige klasserom og stabile grupper. Åpne landskap gir ofte mer vandring timen og gjør det vanskeligere å være lærer. For elever som sliter blir situasjonen ustrukturert, uforutsigbar og utrygg, forteller professor i pedagogikk Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark.

– Undersøkelser tyder på at det er mer innhold og kvalitet i timene med vanlig klasseromsundervisning, sier Frps stortingspolitiker fra Vest-Agder, Åse Schmidt.