Kristiansandsordfører og tidligere styreleder i Statkraft, Arvid Grundekjøn, mener det er håpløst når statsråder forsøker å lede styreledere med tekstmeldinger og uformelle signaler.
Arvid Grundekjøn har selv blitt nektet gjenvalg som styreleder av næringsminister Trond Giske. Nå ser han på at Telenor-styreleder Harald Norvik er i konflikt med den samme ministeren.
— Styrelederne skal ha fokus på hva som er best for bedriften, og de bør få styre i fred. Når eierne skal legge føringer, så er det generalforsamlingen som er arenaen. Kommer det opp noe underveis som gjør at eierne er nødt til å bli hørt, ja så bør de kalle inn til ekstraordinær generalforsamling, sier Arvid Grundekjøn.
Feil rolleutøvelse
SV og Sp stilte seg bak Trond Giske
Han vil ikke kommentere konflikten mellom næringsminister Trond Giske og Telenors styreleder Harald Norvik direkte.Men Grundekjøn legger liten skjul på at han mener Giske har gått langt utover sin rolle som eier når han forsøkte å påvirke Telenors salg av TV2-aksjene gjennom uformelle signaler.
— Jeg kan si mye fint om Giske som næringsminister. Han er villig til å lytte til arbeidslivet, men her har ikke rolleutøvelsen vært riktig, sier Grundekjøn.
Den daværende styrelederen ble selv ikke foreslått gjenvalgt av næringsminister Trond Giske etter at han kritiserte staten som eier i gigantselskapet Statkraft.
Nå sitter han utenfor og ser på at Telenors styreleder Harald Norvik kritiserte måten Giske utøvde sitt eierskap på. Arvid Grundekjøn kjenner Harald Norvik. De har likevel ikke snakket om situasjonen Norvik har kommet opp i.
Må følge spillereglene
Selv om Grundekjøn ikke direkte kommenterer Norviks sak, skinner det gjennom hva han mener.
— En statlig eier bør være enda mer påpasselig med å følge reglene enn en privat eier, sier Grundekjøn. Han peker på at en privat kapitalist ofte har bygd opp selskapet selv, og har sannsynligvis betydelig kompetanse på området og risikerer i tillegg egne, private penger.
— Han vil ha større rett til å påvirke og mer å si faglig. En minister må ha større ydmykhet og følge spillereglene. Staten må opptre ryddig og styre gjennom de riktige kanalene, sier Grundekjøn. Han mener utidig innblanding fra eierne kan flytte fokus for en styreleder som skal konsentrere seg om å gjøre det beste for selskapet. Tenker han for mye på gjenvalg og å tilfredsstille eieren på kort sikt, er ikke det alltid det beste for firmaet.
— Dette tjener heller ikke samfunnsinteressen, som er å forvalte fellesskapets penger, sier Grundekjøn.
Ingen knehøne
— Vi kan ikke bare ha knehøner som er ute etter å "please" ministeren, fortsetter ordføreren, og understreker at styremedlemmer skal ha stor personlig integritet og relevant bakgrunn.
Grundekjøn var selv ingen knehøne eller nikkedokke da han gjennom seks år var styreleder av det 100 prosents statseide Statkraft. På et seminar i Oslo kritiserte Grundekjøn staten som eier, etter at de hadde ventet i 16 måneder på å få svar om de fikk grønt lys for sin foreslåtte strategi og finansieringen av denne. De ville investere inntil 90 milliarder i hele verden over en fem års periode. For å få dette til måtte de beholde mellom en tredjedel og halvparten av overskuddet.
— Det var utfordrende. Vi fikk hele tiden høre at det skulle komme svar om en måned, om to måneder og så videre. Vi kunne leve med mange forskjellige svar, men ikke å få svar i det hele tatt var uholdbart, sier Grundekjøn i dag.
Han er helt sikker på at kritikken ble hans bane som styreleder i Statkraft.
Regnet med fall
— Jeg visste at Giske var i salen, og hadde kalkulert på utfallet. Jeg tenkte det var 50 prosents sjanse for at det ble tatt som utidig kritikk - og ble det slik så visste jeg at jeg måtte gå. Det var imidlertid mitt håp om at dette ville bli tatt imot på en konstruktiv måte, som en lojal ivaretakelse av selskapets interesser, sier Grundekjøn.
Et år tidligere var han kåret til årets styreleder, prisen Giske skulle dele ut på seminaret der kritikken falt.
— Det var høy temperatur på møtet vi hadde på hans kontor senere, sier Grundekjøn.
Høyreordføreren sier at selv om hans parti og Arbeiderpartiet har forskjellig syn på hvor mye staten bør eie, så mener han at begge partiene bør utøve eierskapet på samme måte.
— Jeg trodde Høyre-statsråder hadde skjønt at man ikke kan påvirke en styreleder gjennom uformelle og halvklare signaler eller tekstmeldinger, kommenterer Grundekjøn.
- Glasshus
— Dette er som å kaste stein i glasshus. Da Grundekjøn var styreleder i Statkraft valgte han å bruke talerstolen på et næringslivsmøte til å kommunisere og kritisere sin eier, vel vitende om at Giske skulle opp på talerstolen rett etter han. Det må karakteriseres som en relativt uortodoks måte å kommunisere med sin eier på, sier Mette Gundersen (Ap).- Man kan vel trygt si at han satte Giske i en beklemt situasjon med tanke på publikums forventning til hans respons på Grundekjøns innlegg.
Gundersen mener partifelle og næringsminister Trond Giske har handlet helt korrekt i denne saken.
— Det er enhver eiers rett til å uttale seg om et selskap, uansett om det er offentlig eller privat. Hvem vil ha eiere som ikke mener noe?, spør Gundersen.
Hun mener næringsministeren har forfektet den mediepolitikken regjeringen står for, og påpeker at styret til sist valgte å handle i strid med Giskes råd.
— Hadde han presset dem til en avgjørelse, ville det ikke blitt noe salg.
— Han kunne ha innkalt til ekstraordinær generalforsamling?
— Det har vært flere møter mellom partene, både før jul og i romjula. Grundekjøn kan da ikke mene at en eier kun kan kommunisere med styret under generalforsamlinger, sier Gundersen, som mener det er en styrke når eier har god kommunikasjon med selskapene.
— I løpet av disse fire årene vi nå går inn i, må Grundekjøn belage seg på ganske mye kontakt med styrer i kommunens aksjeselskaper og interkommunale selskaper. Han skal ikke se bort ifra at det plutselig kan tikke inn en sms fra Ed Henriksen eller Smigmund Krosseli på kveldstid. Skal han ikke svare på dem, da?