KRISTIANSAND: — Det blir ikke særlig musikalsk når de skal begynne å sprenge her, konstaterer Knut Ove Randøy.
Bystyret vedtok i sist møte en reguleringsplan med 20 eneboliger like øst for Kongshavn. Det er den ene tomta naboene nå vil til livs, og de påklager dermed vedtaket.
— Mitt regnestykke tilsier at det må fjernes 350 dumperlass á 10 kubikkmeter stein. Uansett må det fjernes flere tusen kubikk, sier en temmelig skråsikker Alf T. Sodefjed til Fædrelandsvennen.
- Så bort i hampetusta
71-åringen fra Kongshavn er ingen hvem som helst. Som sivilingeniør gjennom 42 år prosjekterte han store veianlegg som Presteheitunnelen, Haumyrheitunnelen og flere andre E 18-prosjekter.
Husprosjektet i strandsonen, 50 meter ovenfor havna, krever høye skjæringer, dimensjonene synes voldsomme.
— Det er så bort i hampetusta! Jeg har søkt og fått lov til å sette opp en sjøbod, men jeg får ikke sette et minebor i fjellet. Politikerne kan ikke være klar over hvor mye fjell som må bort, dette blir jo synlig fra Oksøy, mener Knut Ove Randøy (68).
- Men dere har jo selv bygd hus oppå her?
— Da vi bygde i 1977 var det ikke et skuddsår igjen etter oss, svarer Sodefjed, mens naboen nikker samtykkende.
De hevder eiendommen ikke er bebyggelig, og reagerer på at politikerne «gjorde kollbøtte» i tolvte time. Også når det gjelder takform, der politikerne godtok (skrå) pulttak fremfor tradisjonelle saltak.
- Vi har aldri regnet
Både plan- og bygningsetaten, veivesenet og Fylkesmannens miljøvernavdeling har frarådet den aktuelle boligtomta, primært fordi den ligger like ved en uoversiktlig veisving.
— Vi kunne ikke anbefale en ny utkjøring langs Kystveien på grunn av trafikksikkerhetshensyn, forklarer saksbehandler Eirik Martens Svensen i etaten, som for øvrig ikke har noe å utsette på tomta.
Det har heller ikke Grete Kvelland Skaara (KrF), leder av byutviklingsstyret.
— Vi har aldri regnet på hvor mye masse som skal tas ut, det er ikke vår jobb. Huset er senket flere meter i forhold til opprinnelig søknad for ikke å ta utsikt og sol fra nabo, da må det fjernes mer masse. Dermed blir huset ikke like eksponert i landskapet, uttaler Skaara, som understreker at det ligger hus i denne åssiden fra før.
Hun forsvarer skrå pulttak med at dette var et kompromiss mellom saltak og flate tak, som byggherre HSH opprinnelig ønsket for det sjønære boligstrøket.
Området er i hovedsak bebygd i dag, det er blant annet tre hytter som nå omreguleres til eneboliger. Etter visse justeringer har fylkeskommunen, fylkesmannen og veivesenet frafalt sine innsigelser mot prosjektet, som har vært planlagt i ti års tid.
- Ikke deres problem
— 350 dumperlass medfører ikke riktighet, det riktige er nok nærmere 120 dumperlass. Uansett er det jo jeg som skal ta vekk steinen. Det er veldig merkelig at de bryr seg om ting som ikke er deres problem, uttaler Jon Døviken til Fædrelandsvennen.Sammen med kona, kjent sanger Anne Karin Kaasa , kjøpte han strandeiendommen i Kongshavn i 1998. De har hytte ned mot havna, som de etter bystyrets vedtak får bygge om til helårsbolig. Dermed bytter de adresse fra Vågsbygd til Ytre Randesund.
På baksiden ligger den omstridte boligtomta, som ble isolert fra hyttetomta da Kystveien ble anlagt og delte eiendommen i to for rundt 50 år siden.
— Vil ikke et så stort inngrep skjemme landskapet?
— Inngrepet blir ikke skjemmende, det blir enten uforandret eller penere enn i dag. Det er jo en sprengskjæring der i dag som følge av Kystveien, så sprenger vi oss fem meter inn i den skjæringen.
Han understreker at en uavhengig konsulentrapport har konkludert med at "miljøparkering" – å sprenge garasje inn i fjell og plassere hus oppå – er kurant på stedet, rent teknisk.
— Det er ei drømmetomt, som tidligere ble kalt «hølla». Oppå skråningen er ei flat hylle på ett mål som er perfekt å sette et hus på, sørvestvendt og med god utsikt, påpeker Døviken, som selv har hatt en rekke profilerte roller innen kultur- og næringsliv.
Etter naboens protest ble huset senket tre meter, derfor er han overrasket over at de nå klager på nytt.
— Det er sånn i Norge at man ikke kan bestemme hvordan folk skal utnytte nabotomta, så lenge alt er innenfor lover og regler. Om det så er tusen lass, så får vi kjøre tusen lass. Det er heller ikke mitt problem om naboen bruker dobbelt så dyre planker på huset sitt, sier Døviken, som trolig vil selge «hølla» når de bosetter seg der hytta står i dag.