LILLESAND/AGDER: — Det er aldri gunstig med et skip som lekker olje. Men dette er et ledd i beredskapen langs kysten. Tanken er at du skal ha definerte nødhavner der du kan dra inn skip som havarerer, sier Trude Jakobsen, enhetsleder for miljø, drift og samferdsel i Lillesand kommune.
I mars avsluttet Kystverket en høringsrunde der 37 nødhavner ble presentert. 31 av disse er nye.
Nødhavnene skal brukes i situasjoner der et fartøy er i nød, og på denne måten kan representere en fare for akutt forurensning. De senere års skipsforlis både i Norge og utlandet har forsterket behovet for bedre planlegging og beredskap. I tillegg øker skipstrafikken langs kysten vår.
Prestige
Det var havariet av det greske tankskipet Prestige utenfor spanskekysten i 2002 som satte arbeidet i gang. Da gjorde spanske havnemyndigheter den feilen å slepe skipet til dypt vann. Resultatet var at tung fyringsolje spredde seg over en 400 kilometer lang kystlinje. Etter havariet tok FNs sjøfartsorganisasjon, International Maritime Organization (IMO) og EU affære.
— Hvis skipet blir liggende og lekke på dypt vann, har du ingen kontroll med det. Får du det inn på grunt vann, ødelegger du et mindre område. Tanken er da at du forurenser noen få hundre meter kystlinje i stedet for hundrevis av kilometer, sier Arne Sandvik, senioringeniør i Kystverket.
Kriterier
Kystverket har kartlagt om det er mulig å frakte en båt av en viss størrelse inn til land. Nødhavnene er derfor delt inn i tre kategorier, avhengig av størrelsen på skipet.
Naturverdiene i området, vernede friluftsområder, sjørettet næring og nærhet til bebyggelse er også vurdert.
Nå er hele norskekysten kartlagt, og nødhavnene vedtas i tur og orden. De har allerede vært i bruk, i følge Sandvik.
— Godafoss utenfor Hvaler ble slept til en slik nødhavn. Da hadde vi forslagene klare og på nettet.