VENNESLA/IVELAND: — Ganske uvirkelig, sier Olav Nilsen, lokalhistoriker og primus motor for en festival vi kommer tilbake til.
Det er toget han snakker om. Toget som ikke vil pipe i Beihøldalen for å varsle sin dampende ankomst til Røyknes stasjon.
Dermed må du sykle eller bile for å oppleve det idylliske knutepunktet for Setesdalsbanen.
— Ganske trist, sier Siv Moy og Kristian Fjellestad, fagarbeideren og foreldrerepresentanten som kom syklende med noen femteklassinger fra Skarpengland til stasjonen da Nært kom kjørende.
— Ganske kjedelig, synes også Diana Fjellestad og Anne Lise Homme.
Livlig
De sitter i hagen foran Dianas hus fra 1895, reist samme år som Røyknes ble stasjon og fikk ei uværsbu, 17 år før stasjonen fikk ordentlig stasjonsbygning i jugendstil, 25 år Nomeland kraftverk sto nytt, 67 år før den første stasjonsbygningen ble revet og 109 år før dagens staselige stasjonshus ble reist.
Praten avslører at Røyknes ikke alltid har vært synonymt med stillhet.
— Selvsagt husker jeg tiden da Setesdalsbanen gikk helt til Byglandsfjord. Da gikk det daglige tog. Det tok oss til byen 12.30 og hjem igjen 17.15. En fin tid, minnes Anne Lise Homme, oppvokst i nabohuset, men de siste årene bare sommerbosatt der.
Om hennes 100 år gamle hus kunne fortelle, ville det fortalt om årene da huset var adresse for bygdas postkontor, telegraf, filialen til Øvrebø og Hægeland sparebank og en liten butikk. Også lensmannen og trygdekontoristen brukte huset, når de var i bygda. Den gang hadde Røyknes også herredskasserer. Han holdt til på stasjonen.
Nå har Røyknes ingenting av dette.
Noe skjer
Bare idyll, omtrent 250 innbyggere når også Skisland og Samkom regnes med, og tendenser til butikk.
For nabohuset til Anne Lise Homme kalles pakkbua, og sommeråpner trolig 24. juni.
Det regner i alle fall Anna Heggland med. Hun kan fortelle at bua, som før, skal selge ferske, steinstekte brød og brukskunst hver søndag og trolig også onsdag, til uti august.
Festivalen Nilsen er sjef for, arrangeres søndag 17. juni og kalles i år vann- og gospelfestival. Tidligere hadde den også blues i navnet. At bluesen er borte, har ingenting med toget å gjøre, selv om tog og blues bokstavelig talt drev samkjøring.
Nilsen har forresten skrevet den nye Vennesla-sangen, "Mi kjæme heim". Der er ett av versene viet Røyknes:
Når toge pibe neri Beihøldalen,
då våkne Røyknes opp, då æ det vår.
Frå Grovane ter mange søndagsturen,
mæ banen som he gått i hundre år?