KRISTIANSAND: — Vi jobber med å utrede et helsetilbud for sørlendingene som gir mest mulig helse for hver krone, sier prosjektleder og teknisk direktør Per Torgersen i Sørlandet sykehus. Han leder arbeidet med Utviklingsplan 2030, som skal planlegge sykehustilbudet på Sørlandet fram mot 2030. Spørsmålet om hvor mange sykehus som skal være på Sørlandet er ikke avgjort. Det antydes forskjellige alternativer:
Et stort hovedsykehus til erstatning for dagens tre.
Videreutvikle dagens struktur med tre sykehus.
Et hovedsykehus og flere mindre.
Et sykehus pluss nye helsearenaer (som storbylegevakt, mindre lokalsykehus)
Universitetssykehus
Foreløpig dreier arbeidet seg først og fremst om hva slags helsetilbud sørlendingene vil trenge i 2030. Torsdag offentliggjøres de to første delrapportene om pasientforløp innen somatikk og psykiatri.
Slutte
— Det er helt klart at sykehuset skal slutte med en rekke oppgaver, og en god del av dem skal overtas av kommunene, sier Torgersen. Årsaken er at befolkningen blir eldre og sykere. Dermed trengs mer og mer spesialisering på sykehuset.
Storbylegevakt på Kongsgård er en konkretisering av det som er den store tendensen i hele arbeidet til nå. Sykehuset har allerede bestemt at rehabiliteringsavdelingen på Kongsgård skal reduseres og flyttes over til sykehuset på Eg. Dette vil kanskje skje sommeren 2014. — Derfor har vi begynt å diskutere med Kristiansand kommune om byggene skal overdras til kommunen, for å etablere en storbylegevakt på Kongsgård, sier Torgersen.
Oppgradert
Det vil i så fall innebære å flytte dagens legevakt fra Eg til Kongsgård. Samtidig vil legevakten bli oppgradert til å gjøre mer enn det som er vanlig i dag. Da må det settes inn røntgenapparater, et lite laboratorium og annet utstyr til både å finne ut hva som er galt med pasienten, og behandle dette. Samtidig må bemanningen økes med fagfolk som kan bruke utstyret.
Utviklingen innen medisinsk teknologi og kommunikasjon gjør at pasientene ikke behøver reise til sykehuset så ofte for å få en diagnose, den kan for eksempel fastlegen sette, forteller Torgersen.
Overnatting
I en redegjørelse Torgersen hadde for toppledelsen ved sykehuset nylig framgår det at pasientene kommer til å overnatte langt sjeldnere på sykehuset, de vil bli tatt inn på morgenen, behandlet og så utskrevet til sykehjem, kommunale sengeplasser eller hjem til bolig.
Kommunene på Agder må regne med å overta minst 100.000 polikliniske konsultasjoner i året fra sykehuset. Det er halvparten av alle som foretas i dag. I tillegg må de ha kapasitet til å ta i mot 27.000 liggedager (dagsopphold) for pasienter.
— Særlig etterkontroll av pasienter vil være naturlig å overlate til kommunene. Dette utgjør en stor del av aktiviteten til sykehuset i dag, sier Torgersen.
Derfor har han og resten av prosjektmedarbeiderne innsett at planlegging av sykehusstrukturen i 2030 ikke kan skje uten i tett samarbeid med alle kommunene. I utgangspunktet var meningen at arbeidet skulle være ferdig med forslag til vedtak klart for styret i Sørlandet sykehus før året var omme. Torgersen sier prosessen forlenges med et halvt år.
- Et spennende alternativ
— Å vurdere lokalsykehus på Kongsgård er et spennende alternativ, men vi er helt i startfasen, sier helse- og sosialdirektør Lars Dahlen i Kristiansand kommune.Han sier kommunen tok initiativet til dette overfor sykehuset, da det i vår ble klart at rehabiliteringsavdelingen skal flyttes til Eg. I utgangspunktet trenger byggene betydelig oppussing, både på takhøyde og ventilasjonsanlegg.
— Så vi er langt fra å ha bestemt oss, men vil vurdere dette videre, sier Dahlen.
Han understreker sterkt at det er viktig med et godt samarbeid mellom sykehuset og kommunen i Utviklingsplan 2030. Derfor setter kommunen nå ned et spesielt utvalg som skal jobbe tett opp mot sykehusets planarbeid.
— Dessuten må politikerne i disse valgkamptider gjøres oppmerksom på at den store overføringen av oppgaver fra sykehus til kommuner, kommer til å koste mange penger, sier Dahlen.
Mangler en milliard
I 2030 kommer sykehuset til å mangle en milliard kroner i året på å dekke det behovet som fins. Med mindre politikerne trår til med betydelige ekstrabevilgninger.
— Aktiviteten på sykehuset skal bare øke med tredel av befolkningsveksten, sier Per Torgersen.
Det betyr at politikerne i sine økonomiske langtidsplaner ikke har tatt høyde for eldrebølgen og den økningen i syke, skrøpelige mennesker som kommer.
— Hvis ikke det kommer mer penger, må vi kutte nesten en fjerdedel av den aktiviteten vi har i dag, for å hjelpe de aller sykeste i 2030, sier Torgersen.