KRISTIANSAND: 76 år gamle Gerd Buckner bor i et av borettslagene på Bystranda, og trenger hjelp fra en automatisk døråpner for å komme seg ut til kjellergarasjen. Tidligere har hun fått installert den samme mekanismen på ytterdøren, men nå får hun ikke støtten hun trenger for å komme seg til bilen.

TUNG DØR: Branndørene er tunge å åpne, og Gerd Buckner sier at hun snart ikke vil få opp denne døren inn til kjellergarasjen. Foto: Kjartan Bjelland

— Mange eldre vil ikke si noe, men jeg synes at dette er alvorlig. Derfor sier jeg ifra, sier Gerd Buckner.Hun fikk en lei overraskelse da Navs hjelpemiddelsentral avslo søknaden om å få installert en automatisk åpner for branndøren inn til parkeringskjelleren.

— Jeg ringte montøren selv for å forhøre meg om pris, og fikk beskjed om at jobben vil koste meg 34.000 kroner. Det vet jeg ikke om jeg kan ta på meg, sier hun.

Nytt regime

Begrunnelsen er en endring i en forskrift som omhandler forholdet mellom folketrygdeloven og plan- og bygningsloven.

— Praksis har vært at vi ved underskrift fra huseier har montert døråpner. Men nå kan vi ikke utføre arbeid som går på tvers av plan- og bygningsloven, sier Birger Pedersen, avdelingsdirektør for Nav hjelpemiddelsentral Vest-Agder.

Nav vil altså ikke lenger gjøre jobben, ettersom de vil ha et juridisk medansvar dersom noe går galt med branndøren.

— Det er nå en forutsetning at branndøren er tilpasset og godkjent for ettermontering, men de fleste branndører er ikke det, sier han.

Derfor er det huseieren, som brannteknisk ansvarlig, som må ta ansvaret.

— Det gjøres ved at døren byttes til en som er tilrettelagt for en slik døråpner, og det må borettslaget eller brukeren stå for, sier Birger Pedersen.

Vil belyse saken

Gerd Buckner sier at hun ønsker å belyse saken, ikke hovedsakelig for sin egen del, men for beboere i kommunale eldreboliger og rullestolbrukere i samme situasjon.

Som huseier for kommunale eldreboliger, har nå nemlig Kristiansand kommune fått en potensiell, ny og stor regning i fanget.

— Flere eldre kan jo bli sittende inne i leilighetene og slite med å komme ut dersom kommunen ikke vil dekke dette. Det er for dem dette kan bli verst, sier Buckner.

Vil ikke betale

Daglig leder i Kristiansand boligselskap, Dagfinn Solås, sier at det ennå ikke er avklart hvem som skal stå ansvarlig for å få på plass nye dører i kommunen.

— Jeg har ikke blitt kontaktet om dette av noen, sier han.

Vedlikeholdsleder Steinar Kjelland sier imidlertid at boligselskapet ikke vil ta på seg kostnaden med å installere automatiske døråpnere.

— Hjelpemiddelsentralen vil ikke lenger røre dørene, ettersom man mister sikkerhetsgodkjenningen når man skrur dem opp. Vi som huseier vil heller ikke skrive under på at vi gjør den jobben, for da står vi ansvarlige. Kostnadene skal heller ikke ligge hos oss, sier han.

Ellen Torgersen, leder for Enhet for bolig- og tjenestetildeling (Ebt), sier at problemstillingen først ble løftet fram forrige uke.

— Vi må inn og se på omfanget, og utrede konsekvensene dette vil få. Alt jeg kan si nå er at vi vil jobbe systematisk med å finne en løsning, sier hun.

- I lovens grenseland

Brannsjef i Kristiansand, Jan Røilid, er godt kjent med problematikken rundt branndører. Han bekrefter at montering av døråpner er og har vært huseiers ansvar, og at det alltid har vært i et juridisk grenseland med plan- og bygningsloven.

— Dette kan være lovbrudd, men jeg tror ikke dette er langt utenfor det akseptable. Men dette er en nasjonal problemstilling, og noe man nå må finne en løsning på, sier han.

— Aktørene må finne ut hvor mye en dør blir svekket av at automatisk døråpner blir installert. Dersom sikkerhetsgodkjenningen kan beholdes, så vil det spare kommunen eller privatpersoner for mye, sier han.