— Du vet, det som andre mener bare er noe skrot, er gull verdt for andre. Folk samler jo på ufattelig mange rare ting, smiler Ivar Aavik. I sommermånedene har han åpent i Kommisjonssentralen, uten faste åpningstider. Men er han hjemme kan det åpnes hvis du bjeller på ringeklokka.
Ertespretter og eggeglass
Inne i kjellerlokalet på bolighuset hans far bygde i 1952, er det studd og stappet av rariteter og samlesaker. Skøyter og bøker,eggeglass og radioer, gamle ukeblader og ertesprettere. Det er nytteløst å ramse opp blant de mange tusen tingene som ligger i hyller og henger under taket.
— Før dro jeg rundt for å kjøpe opp litt ting og tang, men nå må jeg bare selge ut. Men minker gjør det ikke, sier Ivar. Det startet for noen år siden da en bok- og antikvitetshandler i Tvedestrand skulle slutte av. Ivar endte opp med en haug bøker han tenkte å selge ut igjen når pensjonisttilværelsen meldte seg. Men bøker er tungt å selge, og derfor kom flere ting på plass i lokalene. Siden ballet det på seg, og nå har det så smått begynt å balle av seg.
Kom klokka åtte
— I dag ringte det forlate meg til på døra klokka åtte. Så tidlig har aldri noen kommet før. Egentlig så er det ikke så nøye om det ikke blir noe salg, det er jo bare moro å treffe folk for en hyggelig prat, fortsetter han. Gamle fyrstikkesker fra krigen ble forresten solgt, og ei gammel veske til en mopedentusiast som senere stakk innom.
Kjellerlokalet i Marnarveien har solide tradisjoner. Politimann og drosjeeier Sverre Nyvoll hadde brusfabrikk her, og de leskende dråpene bar navnet Vesta før Christiansands Bryggeri kjøpte geskjeften opp.
Fant skiltet
— Kommisjonssentralen var det min far som drev, noe senere. Det var en slags skraphandel, og du kan vel si at jeg driver litt i samme gata. Metallskrap har jeg ikke, men som jeg nevnte vil noen kalle det skrot, andre gull. Øynene og interessen er forskjellige vet du, smiler Kommisjonssentralens eier.
— Skiltet som min far hadde over butikkdøra fant jeg igjen ved en tilfeldighet. Klart det måtte komme på plass igjen.