Har laget lokal wikipedia med 85.000 artikler

— For å få artikkel i Wikipedia må du være nasjonal kjendis, være folkevalgt eller ha gjort noe helt spesielt. Men i Setesdalswiki trenger du ikke annet enn å ha en eller annen relasjon til Setesdalen, forklarer Harald Haugland.

Han er primus motor bak Setesdalswiki, regionens egen Wikipedia, og estimerer at han selv har skrevet noe sånt som 4-5000 artikler. Leksikonbasen har til nå 85.000 artikler, og alt er bygd opp i løpet av fem-seks år. Her står det om personer, bedrifter, organisasjoner, geografi, steder og historie. Alt innholdet har med Setesdal å gjøre.

— Det finnes ingen andre samlede verk som er så informativt om Setesdal, sier 68-åringen.

Dugnadsprosjekt

Det hele startet i 2009, da det lokale næringslivet var samlet under Setesdalskonferansen. Der ble det tydelig at folk visste lite om hverandre og hva som rørte seg i dalen. Haugland var på konferansen i regi av sitt frivillige arbeid som redaktør av Valle Radio.

— Jeg foreslo at vi kunne lage en wiki. Jeg hadde vært skribent i Wikipedia i et par år og kjente systemet. Jeg visste at dersom vi fikk fart på det, kunne det bli en suveren informasjonskilde, sier han.

Og slik ble det. Haugland fikk ansvaret - og satte umiddelbart i gang. På fritiden, vel å merke. For det er jobben som lærer han lever av.

Haugland liker å skrive, og syntes det var en spennende utfordring å skulle fylle Setesdalswiki.

— Jeg startet helt fra bunnen av. Sønnen min hjalp til med å sette opp den tekniske driften, men innholdet var mitt ansvar. Jeg tok noen av Wikipedias kommuneartikler, og så var vi i gang, sier han og forklarer samtidig at systemet rundt Wikipedia er slik at du kan ta artikler og bruke dem, bare du oppgir hvor de kommer fra.

Godt kjent

— Jeg er helt imponert over jobben Haugland har gjort og gjør. Det er helt enormt, sier Bjørn Ropstad, ordfører i Evje og Hornnes kommune.

Haugland synes selv det har vært en meningsfylt måte å bli kjent med dalen på. Han kommer opprinnelig fra Ålgård i Rogaland, men bor i Valle på ukedager og Mandal i helgene.

— Det kan plutselig være et vann blir omtalt i nyhetsbildet, og så finner jeg ut at jeg må lage en artikkel om det. På den måten blir jeg kjent, og får et annet, mye nærere, forhold til dalen.

Men det å pøse på med egenskrevne artikler med tradisjonelle bøker som kilde, er tidkrevende og ikke alltid like enkelt. Bøker mangler gjerne tidsaktuell informasjon.

— Og målet er jo at bedrifter og deres ledere blir omtalt før de blir historie eller går i graven. Da er det ikke så gunstig å bruke bygdebøkene som kilder, opplyser han.

Derfor var det et godt tilskudd å få i land en avtale med Setesdølen, som ga Setesdalswiki lov til å legge ut oversikt over avisas innhold i leksikonbasen. Det ga basen et dramatisk løft i antall artikler. Det samme gjorde valget om å opprette datoartikler for hver dato i et årstall, helt tilbake til 1800. — Det genererte mange artikler. Men det er jo litt morsomt, også, for da kan man gå inn på en bestemt dato og finne ukedagen, for eksempel. Dette har også ført til at vi kunne lage et fødselsdagsregister, hvor det dukker opp fødselsdagsbarn på wikiens førsteside. Det er jo artig, sier Haugland.

Slik ser siden ut:

Alle kan bidra— Jeg pleier å si at du kan komme i Setesdalswiki bare du har reist gjennom Setesdalen. Og dem med hytte på Hovden, kan fint få en artikkel. Begrensingen ligger mer i kapasiteten til å skrive artiklene.

Han forklarer samtidig at alle som vil, kan registrere seg på Setesdalswiki og skrive. Haugland har likevel ikke opplevd et renn av folk som vil bidra til å skrive artikler. Det har i all hovedsak vært han, Geir Daasvatn, Reidar Tveito og Siri Johannessen som har stått for innholdet. De supplerer gjerne hverandres artikler med bilder og fakta.

Reidar Tveito syntes Hauglands idé om Setesdalswiki var veldig god, helt fra han hørte om prosjektet. Av nysgjerrighet begynte han å sette seg inn i wikien, men han oppdaget fort at det manglet bilder i mange av artiklene. Og det var noe han kunne tenke seg å gjøre noe med.

— Så jeg la bilder på mange av tekstene, og syntes det ble litt fyldigere med en gang.

Et av søkeordene som får mest treff, er Byklestigen.

— Det er tydelig at det er noe folk er nysgjerrig på, ler han.

Tveito tror at jo flere artikler leksikonet får, jo bedre oversikt vil brukerne få.

— Men det er fryktelig mye arbeid. Man blir liksom aldri helt ferdig.