Det forteller norsk-afghanerens forsvarer, Svein Kjetil Stallemo, til Fædrelandsvennen. Han har fått innsyn i etterforskningsdokumenter som tidligere ikke har vært kjent for offentligheten.
Den sørlandsbosatte mannen i 50-årene sitter varetektsfengslet siktet for et ukjent antall drap begått i sitt tidligere hjemland på 1990-tallet. Han nekter straffskyld.
Pågrepne var etterretningsleder
Medlem av parti
Ifølge fengslingskjennelsen fra Kristiansand tingrett er mannen tidligere etterretningsleder for en avdeling i Hezb-e-Wahdat. Det Taliban-fiendtlige partiet er kjent for grusomme handlinger under krigen i Afghanistan fra 1992 til -96 der 30— 50.000 mennesker ble drept.
— Det er vanskelig å tenke seg at noen som har sittet i sentrale posisjoner ikke skal ha bidratt til de grusomhetene som skjedde, sier Kristian Berg Harpviken, en av Norges fremste Afghanistan-eksperter, til Fædrelandsvennen.
Han understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag, og ikke kjenner siktedes bakgrunn.
- Ga FN informasjon
Mannens forsvarer mener dokumentene han så langt har sett tilsier at siktede ikke har bidratt til krigsforbrytelser.
— Siktede er bestemt avvisende til at han har vært en av disse forbryterne. Snarere tvert imot har FN lagt til grunn at han har gitt Høykommissæren sensitiv informasjon som avslører andres deltakelse i forbrytelser mot freden og menneskeheten, sier Stallemo.
Dette skal ha gitt ham et stort beskyttelsesbehov, og han kom til Norge som kvote— eller FN-flyktning i 2000. — FNs Høykommissariat har vurdert at siktede med all sannsynlighet ville bli drept av sine egne overordnede i partiet, noe som gav ham opphold i Norge som flyktning, sier Stallemo.
Lagvarig etterforskning
Politiadvokat Per J. Zimmer leder Kripos' etterforskningen mot mannen. Zimmer vil foreløpig ikke gi kommentarer i tilknytning til saken. Han sier imidlertid at de aller fleste krigsforbrytersakene gjelder flyktninger.
— Ofte tar man utgangspunkt i den forklaringen de har gitt til utlendingsmyndighetene. Det foreligger imidlertid helt andre beviskrav i utlendingsretten enn i strafferetten slik at utlendingssaken kun blir et utgangspunkt. På generelt grunnlag må man derfor være forberedt på at konklusjoner trukket i utlendingssaken kan se annerledes ut etter en politietterforskning, sier Zimmer.
Dømt for grov mishandling av familien
Norsk-afghaneren er foreløpig fengslet til 9. april. Han er siktet på nivået skjellig grunn til mistanke.
— Det er på ingen måte gitt at denne saken vil ende med en tiltale, slik den står i dag. Mistankegrunnlaget er likevel såpass konkret at det er nødvendig med ytterligere etterforskning med tanke på å avklare om siktede strafferettslig kan ansvarliggjøres. Dette er imidlertid et krevende arbeid som også kan innebefatte undersøkelser i andre land, sier Zimmer.