Påska er også tiden da skjærgården våkner til liv og bringer løfte om sommer. Se bare!
RUNE ØIDNE REINERTSEN
Oppdatert:
"Å jøje meg for påske" heter det isørlandsvisa. Resten av teksten beskriver riktignok ei rett så traurig påske,men akkurat de ordene passer godt på skjærgårdspåska 2015 — bare med motsattfortegn. For denne langfredagen i Ytre Randesund skinner sola, sjøen er blankog livet godt for både mennesker og dyr.
Ute på Vestre Randøy, som sammen med Østre Randøy dannerSkippergada, har flere barnefamilier samlet seg på Randøyane Stadion. De flesteer fastboende og trenger ikke bruke tid på å bli kjent med hverandre. Det er defra før.— Vi var noen dager på Hovden, men måtte bare hjem igjentil dette, fastslår Karine Tønnessen, som har med seg ektemann Tommy og sønneneWilhem (6) og Ludvig. Dagen er eksta spesiell for sistnevnte; han fyller to årjust i dag!
Praten går og fotballen kommer lengre ned påprioriteringslisten for de voksne enn for de små. Men alle koser seg storligeni finværet.
Badet i fem grader
Like i nærheten, i Stokksundet, har familien Benham lagttil med sin romslige 34-foter, bygd av Cato Benhams far på en gårdsplassgjennom fem år, sjøsatt i 1980 og overtatt av Cato og fru Hege i 2009. — Vi bruker den mye, men dette er første påske vitilbringer om bord. Denne vinteren har den nemlig ligget på sjøen, ellers harvi hatt den på land gjennom vinteren og aldri satt den ut så tidlig, fortellerde, der de sitter på akterdekket og nyter en kopp kaffe.
Sønnen Leon (10) badeti fem grader dagen før og har ambisjoner om det samme i dag.— Ja, det var kaldt, men gøy også, opplyser Leon.
- Skal dere videre?
— Vi får vel flytte på oss. Til Nåløyet eller noe sånt,antyder Hege og Cato. Hyggen teller mer enn tilbakelagt avstand denne påska;Nåløyet ligger fem-seks minutter unna om man holder fem knop.
Grønningen
Så tar Fædrelandsvennens utsendte turen ut til Grønningenfyr. Der viser det seg å være mennesketomt. Men du verden så flott det er, derhelt ute i havgapet med det vakre, gamle fyret, renskurte svaberg og sjøen somvasker dovent mot øya.
På veien ut treffer vi sannelig også både herr og fruærfugl. Førstnevnte er jo en uansvarlig lømmel som stikker av gårde så snartslekten er sikret videreført, og følgelig sjelden å se senere på våren og omsommeren. Men vi fikk altså et glimt av ham. Signalement: Iført kjole og hvitt.