Nils Bernhard Johansen er en god onkel for Wilhem (6). Foto: Sondre Steen Holvik
Ole Kristian (8 1/2) i dyp konsentrasjon i et avgjørende øyeblikk. Foto: Sondre Steen Holvik
Ida (7, t.v.) Eva (7), Wilhem (6), Mika (9), Ole Kristian (8 1/2), Thor Einar (8 1/2), Mathilde Emilie (6) og Bernhard (3 i mai, for anledningen med bistand av delvis skjulte mamma Lene) danner bakre rekke på dette idrettsbildet, men Solveig Tomine (11 måneder) og bursdagsbarn Ludvig (2) praler foran. Så hører det med at Trym og Brage, som er banemestere på Randøyane Stadion, var på Hovden denne langfredagen. Foto: Sondre Steen Holvik
Mika (t.v.) Thor Einar, Ole Kristian og Mathilde Emilie finner grunn til å juble, mens Solveig Tomine og Ludvig følger med i bakgrunnen. Foto: Sondre Steen Holvik
Mathilde Emilie og Thor Einar viser fram sin egen hoppbakke. Den har ikke vært mye i bruk denne vinteren. Foto: Sondre Steen Holvik
Hvem vet, kanskje er Bernhard den nye Messi? Foto: Sondre Steen Holvik
Å katten går langs bryggane... Foto: Sondre Steen Holvik
På Stokken holder en bande villsauer til hele året. Foto: Sondre Steen Holvik
Folkeliv på Randøyane Stadion påska 2015. Foto: Sondre Steen Holvik
Redningsskøyta Bendt R. Rasmussen, behørig døpt i Ny-Hellesund høsten 2014, er i hyppig aktivitet. Her avbildet på vei ut Stokksundet. Foto: Sondre Steen Holvik
Cato Benham troner på akterdekket i Stokksundet, fru Hege skimtes. Foto: Sondre Steen Holvik
Skippergada i påskesol. Foto: Sondre Steen Holvik
Mathilde Emilie har fått nabobesøk av Wilhem på brygga. Det er mye som må gjøres! Foto: Sondre Steen Holvik
Grønningen Fyr, sett fra østsiden av øya. Foto: Sondre Steen Holvik
Herr og fru ærfugl. Det blir en stund til de kan observeres sammen igjen, for den sort- og hvitkledde er en lømmel som overlater barna til madammen så snart hun er fruktsommelig. Han drar til havs og koser seg alene. Foto: Sondre Steen Holvik
Vi viftet med kameraet og fikk samtykkende nikk: Ja, vi fikk lov til å ta bilde. Men navn på denne familien som var på vei ut gjennom Skippergada, fikk vi ikke, Foto: Sondre Steen Holvik

"Å jøje meg for påske" heter det isørlandsvisa. Resten av teksten beskriver riktignok ei rett så traurig påske,men akkurat de ordene passer godt på skjærgårdspåska 2015 — bare med motsattfortegn. For denne langfredagen i Ytre Randesund skinner sola, sjøen er blankog livet godt for både mennesker og dyr.

Stake, måke og Stanggapet. Vi er definitivt i Ytre Randesund. Foto: Sondre Steen Holvik

Ute på Vestre Randøy, som sammen med Østre Randøy dannerSkippergada, har flere barnefamilier samlet seg på Randøyane Stadion. De flesteer fastboende og trenger ikke bruke tid på å bli kjent med hverandre. Det er defra før.— Vi var noen dager på Hovden, men måtte bare hjem igjentil dette, fastslår Karine Tønnessen, som har med seg ektemann Tommy og sønneneWilhem (6) og Ludvig. Dagen er eksta spesiell for sistnevnte; han fyller to årjust i dag!

Praten går og fotballen kommer lengre ned påprioriteringslisten for de voksne enn for de små. Men alle koser seg storligeni finværet.

Badet i fem grader

Like i nærheten, i Stokksundet, har familien Benham lagttil med sin romslige 34-foter, bygd av Cato Benhams far på en gårdsplassgjennom fem år, sjøsatt i 1980 og overtatt av Cato og fru Hege i 2009. — Vi bruker den mye, men dette er første påske vitilbringer om bord. Denne vinteren har den nemlig ligget på sjøen, ellers harvi hatt den på land gjennom vinteren og aldri satt den ut så tidlig, fortellerde, der de sitter på akterdekket og nyter en kopp kaffe.

Familien Benham koser seg på soldekket. F.v. Hege, Leon og Cato. Gjest Fredrik Fossum ble ikke med på bildet, gitt. Foto: Sondre Steen Holvik

Sønnen Leon (10) badeti fem grader dagen før og har ambisjoner om det samme i dag.— Ja, det var kaldt, men gøy også, opplyser Leon.

- Skal dere videre?

— Vi får vel flytte på oss. Til Nåløyet eller noe sånt,antyder Hege og Cato. Hyggen teller mer enn tilbakelagt avstand denne påska;Nåløyet ligger fem-seks minutter unna om man holder fem knop.

Grønningen

Så tar Fædrelandsvennens utsendte turen ut til Grønningenfyr. Der viser det seg å være mennesketomt. Men du verden så flott det er, derhelt ute i havgapet med det vakre, gamle fyret, renskurte svaberg og sjøen somvasker dovent mot øya.

På veien ut treffer vi sannelig også både herr og fruærfugl. Førstnevnte er jo en uansvarlig lømmel som stikker av gårde så snartslekten er sikret videreført, og følgelig sjelden å se senere på våren og omsommeren. Men vi fikk altså et glimt av ham. Signalement: Iført kjole og hvitt.