Ikke desto mindre skal remediene av ymse slag nå gjøres mer tilgjengelige for alle som måtte ha lyst.
— Omtrent 6000 ulike gjenstander, opplyser Gerd Slettedal, fungerende leder av utvalget som er kalt til å ta vare på sykehusting og -tang som tildels heldigvis ikke brukes nå.
Alt dette, og mer til hvis museumsutvalget får oppfylt sin anmodning om enda mer fra publikum, skal fotograferes og digitaliseres slik at hvem som helst skal kunne hygge seg med knipetenger, hodeskaller, gamle tannlegeinstrumenter, tvangstrøyer, lærreimer, et røntgenapparat fra 1915 og Fadervår på gamlemåten.
Ikke så rart da, at P. A. Larsens viner anbefales på omslaget av en samling tidsskrifter fra Den Norske Lægeforening.
— Interessen for disse tingene kan nok være skrekkblandet, vedgår Jan E. Jørgensen, som i likhet med de øvrige i museumsutvalget har medisinsk bakgrunn.
— Denne ble heldigvis ikke brukt i min tid, sier den pensjonerte overlegen, og fikler med hengslene til en svart kasse som oppgis å være forløperen til EKG-apparatet.
Sånn sett består museet av mange forløpere.
Bedøvet og bedrøvet
En vandring i sykehusets kjeller kan lett føre tanken til en bestefar som ble tilbudt både opium og brennevin hvis han i det hele tatt fikk bedøvelse.
Og dersom nervene virkelig slo klikk, sto leger klare med både reimer, tvangstrøye og utstyr for lobotomi.
— I 1957 ble lobotomi utført for siste gang på Eg. Fra 1951 til 1957 ble slik operasjon utført på 86 pasienter. Ti av dem døde, opplyser Anders Wahlstedt, tidligere direktør ved sykehuset.
I et tilstøtende rom vises mer hjemmekoselige ting, så som lampetter, radioer, et ekte bjørneskinn, lysestaker og assosiert litteratur.
Alle vitnesbyrd om en tid da mange ikke bare ble innlagt på sykehus.
De flyttet inn og endte sine liv der.
Men frisk luft fikk de som kunne.
— Bestefaren min var gårdsbestyrer på Eg fra 1918 til 1954. Han brukte pasienter som gårdsarbeidere, opplyser Gun-Elise Gustafsson i museumsutvalget.
Best i landet
Personellet som nå ivaretar de medisinske skattene på dugnad, er fulle av lovord om innsatsen til Reidun Braathen.
Hun tok i mange år ansvar for de gamle tingene og holdt museet i god stand.
Så god jobb har Braathen gjort, at utsendinger fra både Aker og Ullevål sykehus sier at Kristiansand har flottere museum enn de selv.
— Rita Blomquist i NRK har faktisk utropt sykehusmuseet i Kristiansand til Norges fineste, poengterer Jan E. Jørgensen.
Nå skal, som nevnt, tingene systematiseres digitalt.
Dessuten vil museet få fast åpningstid første torsdag i måneden, med 7. mai som premieredato. Utover denne dagen kan grupper besøke museumskjelleren etter nærmere avtale, og blant mye annet se signaturen til både kong Oscar II og Marie Curie.