— Noen hjemmeværende føler at de blir baksnakket for sine valg, men det samme kan gjelde de yrkesaktive, sier Huitfeldt til Fædrelandsvennen.
Under en debatt på Arendalsuka torsdag, la forsker May-Linda Magnussen fram tall som viste at kvinner i Agder er de minst politisk engasjerte i Norge. En viktig grunn er at de ikke deltar i yrkeslivet.
KrFs Kjell Ingolf Ropstad advarte da mot å se ned på de som velger å være hjemme med barn.
— Det må også være lov å bestemme selv. De som velger annerledes blir gjerne møtt med en pekefinger og at «nå har du valgt feil». Derfor mener også vi at du skal få lov å være hjemme med barna når de er blitt to år hvis du ønsker det, sa Ropstad under debatten.
Sørlandet
Selv om Ropstad er enig i at det er viktig å få kvinner tilbake i full jobb etter at de har vært hjemme med barn, mener han de som velger å bli hjemme ofte blir sett ned på.
Huitfeldt reagerte på uttalelsene.
— Jeg tror mange kvinner også føler seg sett ned på fordi de deltar i arbeidslivet, kanskje spesielt her på Sørlandet, sa hun under debatten.
Etter debatten ønsker hun ikke å kommentere om yrkesaktive kvinner på Sørlandet blir sett ned på.
— Jeg mener vi må anerkjenne at dette går begge veier. Noen hjemmeværende føler at de blir baksnakket for sine valg, men det samme kan gjelde de yrkesaktive.
— Er KrF og Frp ensidig opptatt av at det er hjemmeværende som blir sett ned på?
— Jeg mener at de i hvert fall må anerkjenne at det går begge veier. Det mener jeg også at Ropstad gjorde i debatten i dag. Men Solveig Horne har sagt at hjemmeværende blir like mye diskriminert som homofile og det er jeg ikke enig i.
Valgfrihet
Huitfeldt mener at mens yrkesaktive kan møte spørsmålet «Hvordan går det egentlig med barna?», kan hjemmeværende møte spørsmålet «Er du bare hjemme?».
— Mitt poeng er at det må være en reell valgfrihet. Vi gjorde det lettere å være hjemme med å utvide fødselspermisjonen, gi rett til deltid når barna er små og gi pensjonspoeng for foreldre som er hjemme med barna fram til skolealder. Da må ikke dagens regjering innføre incentiver som ikke bidrar til et reelt valg. Det blir ikke reell valgfrihet når de bare øker kontantstøtten og fjerner innføringen av flere barnehageopptak i året.
Fordommer
Kjell Ingolf Ropstad er enig i at fordommene kan gå begge veier. Men han mener likevel det må være lov å påpeke det han mener er en nedlatende holdning til kvinner som er hjemme med barn.
— Jeg har nettopp møtt noen kvinner som bor i Oslo, jobber fulltid og som er fra Sørlandet. De sier at de aldri kan flytte hjem igjen fordi det er så konservativt og så lite likestilling i landsdelen. Da sier jeg at vi må respektere hverandres valg, sier Ropstad.
— Mener du det er et generelt problem at man snakker ned de som velger annerledes enn en selv?
— Jeg sier ikke at jeg har møtt veldig mange som har en slik holdning, men jeg mener Sørlandet blir hengt ut. Men man har samme mulighet på Sørlandet som i Oslo, det er flere eksempler på det.
Så lite engasjert er kvinnene i Agder
Huitfeldt og Ropstad er uansett enige i at det er for få kvinner som deltar i politikken i Agder. Forsker May-Linda Magnussen viste under debatten hvordan det står til.
• Vest-Agder har fire kvinnelige ordførere. Det er litt over landssnittet. I Aust-Agder er det kun en, noe som plasserer fylket på nest siste plass.
• I både Aust- og Vest-Agder er det kun fire kvinnelige ordførere. Bare Sør-Trøndelag har færre.
• Agderfylkene er også på bunn når det gjelder kvinner i kommunestyret. Det er 34 prosent kvinner i kommunestyrene i Vest-Agder mens andelen er 31,3 i Aust-Agder.
— Det er egentlig ikke så rart når man ser på Agder som helhet, for dette henger sammen med deltakelse både i arbeidsliv og frivillige organisasjoner. Agder har også de minst likestilte familielivet, sa Magnussen.