— Folk rundt kunne kommentere slikt som «Det er valpefett, slapp av det vokser hun av seg og man bør ikke nekte barn mat», men jeg slo meg ikke til ro med det. Det skjærer i hjerteroten hos en far å se at barnet ditt kunne bli stående igjen på bakken, mens jevnaldrende klarte å klatre opp, forteller en tobarnsfar fra Trøndelag.

Vi skriver i dag at det er 50 prosent større andel med overvekt eller fedme blant barn som har skilte foreldre sammenlignet med barn som har gifte foreldre. Det viser tall fra Barnevekststudien på Folkehelseinstituttet.

Forskerne ville studere på hvilken måte utviklingen av overvekt og fedme hos barn kan henge sammen med en endret familiestruktur de siste tiårene.

Familien fra Trøndelag ønsker å være anonym av hensyn til datteren.

Foreldrene så ikke på datteren som svært overvektig, hun har dessuten alltid vært med på mange fysiske aktiviteter. Men da hun var 6-7 år var hun var på vei ut av en normal vekstkurve, og de ønsket rett og slett noen gode råd fra fagfolk.

Har du tips om denne saken? Send oss en epost!

Stor appetitt

Etter samlivsbruddet for flere år siden har foreldreparet prøvd å samarbeide så godt de kan og alltid ha barna i fokus.

Samarbeidet ble satt på en ytterligere prøve i forkant av at det ble bestemt at datteren skulle delta sammen med familien i prosjektet «Family – Et helse- og livsstilstilbud for overvektige barn og deres foreldre» i regi av Røros Rehabilitering.

— I hele oppveksten har jeg vært det man kaller en «chubby» guttunge, og hele livet har overvektsproblematikk og skippertaksslanking vært en del av hverdagen. Jeg ville ikke at datteren vår skulle ende opp som meg. Hun har alltid hatt stor appetitt, og barn setter jo ikke grenser for seg selv. Hun kunne spise mer til middag enn en voksen mann, sier faren.

Hun var egentlig for ung for Family-prosjektet, men farens engasjement skaffet dem en plass.

— Det er interessant det forskerne har funnet rundt skilsmissebarn og fedme. Det er ikke overraskende at barn i skilsmissesituasjoner med konflikter kan ty til trøstespising og foreldres dårlige samvittighet kan spille inn på hvor mye kos det blir i hverdagen. Datteren vår var så liten at hun opplevde aldri bruddet, i praksis har barna bodd hos meg, forteller moren.

- Lykkelig uvitende om sine litt for mange kilo

Moren var mer skeptisk. Datteren hadde aldri fått kommentarer på vekten fra andre.

— Hun levde lykkelig uvitende om sine litt for mange kilo. Jeg var redd for å sette for mye fokus på det og fryktet at hun kunne få tanker som kunne lede til spiseforstyrrelse, sier hun.

Likevel, nå i ettertid er begge foreldre og jenta selv glade for at hun ble med på prosjektet.

I løpet av to intensive uker fikk hele familien god veiledning rundt kosthold, matlaging og fysisk aktivitet. I tillegg til samtaler, fikk de praktisert fysisk aktivitet og kosthold gjennom matlaging.

Og terapeutene var flinke til å gi råd på et nivå slik at barna forsto, men ikke følte seg stigmatiserte.

— Jeg husker hun forklarte den gode appetitten sin slik: «Nå går hypofysen min helt bananas», ler faren.

- Skilsmissefamilier er ikke overrepresentert

Treningsterapeut Ola Andreas Stavne og spesialist i familiepsykologi, Mette Barø, har mangeårig erfaring med prosjekter og leirer for familier med overvektproblematikk i regi av Røros Rehabilitering.

— Vår erfaring er at skilsmissefamilier ikke er overrepresentert. Jeg vil si det er et 50 / 50 forhold mellom de barna som har skilte foreldre og ikke . Men det må nevnes at leirdeltagerne selv er dem som tar initiativ til påmelding, de ønsker å ta imot hjelp. Noe av grunntanken hos oss er at ikke bare barnet, men også resten av familien, de barnet omgås, skal delta, sier Barø.

Under oppholdene var det ingen veiing og strenge blikk, selv om kosthold og endring av livsstil og rutiner lå som et naturlig bakteppe. Her kom barn som måtte hoppe over gymmen på skolen, og som ikke ville være med på leirskole fordi de ikke klarte gå på tur sammen med medelevene.

— Men vi blåste opp løsningene i stedet for problemene. Vi hjalp barn og voksne til å spotte sine egen unnskyldninger: «Kan ikke endre livsstil fordi.., kan ikke være fysisk aktiv fordi..». Det kunne være lett å skylde på samfunnet, mangel på sykkelveier eller at sunn mat er for dyrt, men alle kan gjøre noe utfra sin egen situasjon, sier Stavne.

Fokuset er derfor samspill, hva er artig å gjøre sammen med foreldrene, hvordan kan foreldre se barna på en ny måte og hvilke hverdagsaktiviteter kan endres.

Slutt på å spise så mye man vil

I dag er jenta fra Trøndelag 11 år. Etter at hun deltok i prosjektet på Rørøs kom hun inn i normalkurven igjen.

— Jeg har hele tiden sagt til henne, du er ikke for tykk, men prosjektet og oppfølgingen har vært viktig for å unngå at du blir det, sier moren.

Kurset med påfølgende oppfølgingshelger de neste to årene har vært en motivasjon og et spark bak for familien.

Nå er det slutt på å spise så mye man vil.

— Jeg lager til dels ferdige porsjoner til henne. Vi har byttet fra fint mel til grovt mel i pasta og lignende. Jeg selv har også fått inspirasjon til å legge om kostholdet, og ikke bare de helgene ungene er hos meg, forteller faren.

— Mange overvektige barn spiser dessuten mengder med godter, men gjennom Family fikk vi hjelp til å avtale med barna at 10 valgfrie biter fra smågodthyllen var kvoten hver lørdag. Det har gått helt problemfritt å gjennomføre denne avgjørelsen, legger han til.

— Heldigvis er hun glad i salat og grønnsaker, så da sørger jeg for stor tilgang på det. Ellers er det måtehold som gjelder. Vi dropper ikke lørdagsgodtet eller brusen til fredagspizzaen, men er blitt veldig bevisste på måtehold. Vil hun gå ned noen kilo i løpet av tenårene, tror jeg hun vil gjøre det på en fornuftig måte, sier moren.

Twitter: Følg familie- og oppvekststoff fra @kristine_gl

-- FAKTA:

Fedme er den mest utbredte næringsforstyrrelsen i den vestlige verden i dag. Forekomsten av overvekt og fedme øker også i alle aldersgrupper i Norge.

Blant barn og unge har det vært en jevn økning i andelen med overvekt de siste 30 årene. Men nå ser man tegn til at vektøkningen blant barn og unge har stoppet opp i Norge.

16 prosent av åtteåringer har overvekt eller fedme. (tall fra 2011) 16-17 prosent av 15-åringer har overvekt eller fedme

Overvekt for voksne defineres i henhold til WHO som KMI ( kroppsmasseindeks) over 25, mens fedme tilsvarer KMI over 30. KMI er kroppsvekten i kilo delt på kvadraten av kroppslengden i meter (kg/m2).

For barn og unge mellom to og atten år brukes imidlertid kjønns- og aldersspesifikke grenseverdier for KMI (isoKMI), siden spinklere beinbygning og mindre muskelmasse bidrar til lavere KMI i denne aldersgruppen.

For en gutt på tolv år vil eksempelvis en KMI mellom 21,2 og 26,0 tilsvare overvekt, mens KMI over 26,0 vil tilsvare fedme. KMI beregnes som hos voksne.

Ferske tall fra Barnevekststudien ved Folkehelseinstituttet viser at det er 50 prosent større andel med overvekt eller fedme blant barn som har skilte foreldre sammenlignet med barn som har gifte foreldre.

Studier av sammenhengen mellom familiestruktur og overvekt/fedme hos barn er ikke gjort på denne måten i Norge tidligere.

(Kilde Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet)