Sørlandslaks fra smolt til tallerken

— I mitt haue strekker Sørlandet seg til Jomfruland. Da inngår jo Kragerø også, sier Reidar Fredriksen, daglig leder hos Fiskeeksperten Reinhartsen og selveste «Mr. Fiskebrygga» i Kristiansand.

Foran ham, i is på disken, ligger én fem kilos laks som fortsatt er hel, og flere nære slektninger som har endt som oppskårne skiver. Det dreier seg om Salmo Salar Agdensis - ekte sørlandslaks, for anledningen navngitt av Fædrelandsvennen.

— 120 kroner kiloen i skiver, 85 kroner hel. Kvaliteten er tipp topp; hver laks har hatt god plass til å bevege seg, fettinnholdet er lavt og fargen delikat rød. Og apropos pris; rundt 1980-1985 kostet laks i skiver 130 kroner kiloen. Tar du hensyn til lønnsutviklingen, er vel den reelle prisen i dag en tredel. Sånn går det når en næring industrialiseres, mener fagmann Fredriksen.

Et meget lite sted

Sørlandslaksens kretsløp fra smolt til tallerken starter i Kjølebrønd, et meget lite sted innerst i Kilsfjorden i Kragerø, hvor ei elv renner ut i sjøen. Så har det da også vært både sagbruk og annet der som trenger vannkraft, men nå er det Sørsmolt som nyttiggjør seg store, aldri sviktende og alltid rene vannmengder fra et nedslagsfelt på intet mindre enn 58 kvadratkilometer. Ja, faktisk dreier det seg om Norges eldste settefiskanlegg, grunnlagt i 1955 under navnet Kragerø Ørretfarm. Den gang for regnbueørret, nå laks.

— Vi får kasser med befruktet rogn fra Rogaland - 5000-6000 rognkorn per liter. Klekkingen tar to uker, deretter lever yngelen på plommesekken i to uker til. Da veier den 0,18 gram og vi begynner fôringen som bringer den fram til 70 gram før den forlater oss med brønnbåt, forteller Stein Helge Skjelde. Han driver anlegget, er stor eier og intenst, faglig engasjert.

Stadige utvidelser

Det er litt gammelt og litt nytt, men stadig mer av det siste. For Skjelde bygger og utvider hele tiden. Det går i tre, betong og stål. Pluss masse rør som fanger rent elvevann, sender «brukt» vann til filtrering og ferdig renset vann ut i fjorden.

— Vi har konsesjon til å levere 2,5 millioner settefisk per år, men satser på å doble. Den normale årsrytmen er levering av én million smolt i mai, 600.000 i juli, 400.000 i august og 500.000 i september. Da har vi foretatt fire eller fem sorteringsrunder for å hindre at enkelte individer blir for store i forhold til andre. Laks er fæl til å mobbe hverandre, beretter Skjelde.

Dessuten vaksineres smårollingene — 150.000 stykker per dag mens det står på. Da utvides den vanlige staben på tre med seks innleide sprøytestikkere som står rundt et stålbord og jobber hardt.- Gamle fordommer om laks og antibiotika gjelder ikke lenger. Fisken trenger ikke antibiotika; den blir jo aldri syk!

Gamle Hellesund

Neste kretsløpstopp er hos Karl Olaf Jørgensen i Hellesund Fiskeoppdrett. Han kommer tøffende i arbeidsbåten sin inn til Langholmsund Brygge i Høvåg og hilser hjertelig. Allerede under den korte turen ut til de to stedene utenfor Gamle Hellesund hvor han har mærer utplassert, fylles journalistblokka nesten helt opp. For Jørgensen, som har har holdt på siden 1981, er et oppkomme av kunnskap, historie og anekdoter.

— Fra begynnelsen av så absolutt ingen for seg hva oppdrettsnæringen skulle utvikle seg til. Her, på et anlegg som ikke dekker mer enn fem mål, produsere to mann tusen tonn laks per år. Tenk på hvor mange middager det blir, og prøv å sammenligne med jordbruk! Forskjellen er at vi ikke produserer på en flate, men i dybden også - altså i tre dimensjoner, ikke to. Når smolten ankommer fra klekkeriet, veier den 70 gram. Når den forlater våre mærer etter sju til ti måneder for å vokse seg til passelig slaktestørrelse ved Korshavn eller på Vestlandet, ligger vekta på én kilo. Husk at vi snakker om vekselvarme skapninger. Ved lav vanntemperatur går forbrenningen tregt og fisken vokser sent. Jo varmere vann, jo raskere vekst - inntil et visst punkt. Den trives best på 15-16 grader. For fem år siden ble det så kaldt at all laksen her døde. Derfor produserer vi bare halvstor fisk som andre fôrer fram til slakt - slik reduseres tapspotensialet om det samme skulle skje på nytt.Sist sommer målte jeg 23,6 grader i vannet her ute. Det var helt på grensen av hva den tålte, men heldigvis gikk det bra, sukker Jørgensen.

- Hvorfor er det ikke flere oppdrettsanlegg på vakre Sørlandet?

— Vel, dels skyldes det at vi - med et lite unntak av Flekkefjord - har få dype områder i den ytre skjærgården, dels fraværet av Golfstrømmen, som jo kjøler vannet om sommeren og varmer det opp om vinteren.Men på grunn av alle elvene som renner ut i havet langs sørlandskysten, er kyststrømmen her ofte mindre salt enn på Vestlandet, så det er ikke lakselus i anleggene på Sørlandet, forteller Karl Olaf Jørgensen.

Én million laks

I hver av nøtene har han 130.000 fisk, til sammen en drøy million stykker.

— Noen tror de har det trangt i mærene. Men det stemmer ikke; hver not er 12-13 meter dyp og fisken har masse plass å bevege seg på. Jeg kjenner laksen så godt at jeg kan se om den trives eller ei, og det gjør den definitivt. Nåfôrer vi ut ett tonn om dagen.Fôret lagd av forskjellige vegetabiler, soya, fiskemel, sildeavskjær og annet godt. Det koster 12 kroner kiloen, så det gjelder ikke å sløse - ikke sprøyte fôret utenfor mærene, ikke sende ut mer enn laksen spiser, men la alle få. Så hver fôring må gjøres pent og pyntelig og tar et par timer, beretter veteranoppdretter Jørgensen.

Ingen feite klyser vestpå

Det bærer videre til Korshavn, ytterst i Grønsfjorden som utgjør skillet mellom Lindesnes og Lyngdal. Også der hentes Fædrelandsvennen av en arbeidsbåt og fraktes ut til basen, som ligger på en flåte fortøyd til Revøy.

— Vi har ikke hatt ett eneste sykdomsutbrudd siden oppstarten i 2010. Og i våre mærer finner du ingen feite klyser! erklærer Åge Igland, stolt daglig leder og for anledningen også båtfører.Han sukker litt over byråkratiet og rapporteringskravene næringen er pålagt.

— Skulle tro vi drev med krokodilleoppdrett! Men det er altså laks. Vi har én lokalitet her ved Revøy, én ved Nakkestad og én ved Kjeholmen utenfor Farsund. Vi mottar en del smolt direkte fra Kjølebrønd, pluss kiloslaks fra Karl Olaf Jørgensen i Hellesund - i begge tilfeller per brønnbåt. Når vi sender fisken av gårde for slakting hos Espevær Laks på Bømlo, også det i brønnbåt, veier den normalt mellom 4,5 og sju kilo, noen ganger opptil ti kilo. Totalt produserer vi 2000 tonn per år. Forrige gang brønnbåten var her, tok den med seg 400 tonn, opplyser Igland.

Nok fôr

Øystein Bøthun fra bransjegiganten og fôrleverandøren Skretting er på besøk samme dag som Fædrelandsvennen.

— En av bransjens utfordringer er å skaffe nok fôr til å fortsette ekspansjonen, og det forskes heftig for å finne nye kilder. For få år siden inneholdt fôret 40-50 prosent fiskemel, nå er det ti prosent. Det er mer fiskemel i kattemat enn i fiskefôr! forteller Bøthun.Han legger til:

— Den høye dollarkursen er en fiende når du skal kjøpe fôr, men en venn når ferdig laks skal eksporteres. Ellers er næringen kraftig undervurdert. Nylig leste jeg et sted at den nå omfatter 27.000 årsverk. Tenk på hva som har vokst fram!