Kreftregisterets leder håper de nedslående tallene vil få både enkeltpersoner og samfunnet for øvrig til å satse enda mer på forebyggende tiltak.
– Folk må først og fremst slutte å røyke. Det er det aller viktigste. Og så må man være forsiktig med solen og ikke bli solbrent, sier Ursin til NTB.
I fjor fikk 31.651 nordmenn beskjed om at de hadde fått kreft. 10.971 personer døde av den fryktede sykdommen dette året.
– Urovekkende
Føflekkreft er den kreftformen som har økt klart mest, med 28 prosent, sammenlignet med forrige femårsperiode. Norge er nå det landet i Europa med høyest dødelighet av føflekkreft.
– Vi synes det er urovekkende at økningen for disse krefttypene er såpass kraftig. Mange av dem som blir syke, hadde ikke trengt å bli det, sier Ursin.
Samtidig er lungekreft fortsatt den mest alvorlige kreftformen, målt i dødelighet. I 2014 ble det registrert 1.596 nye lungekrefttilfeller blant menn og 1.423 blant kvinner.
Men mens stadig færre menn får lungekreft, har antall tilfeller økt med nesten 13 prosent blant kvinnene.
– Vi har ikke nådd toppen hos kvinnene ennå, mens det har flatet ut hos menn, forklarer Ursin.
Overlevelsesprosenten etter fem år er drøyt 13 prosent for menn og 19 prosent for kvinner. Effekten av røykesluttiltakene har imidlertid begynt å slå inn hos dem under 45 år.
– Her ser vi at antall tilfeller har begynt å avta, sier Ursin.
Lar være å teste seg
Samtidig kunne mange av kreftdiagnosene ha vært unngått. Det gjelder først og fremst føflekkreft og lungekreft. Også mange tilfeller av tarmkreft og livmorhalskreft kunne vært forhindret, ifølge Kreftregisteret.
Et eksempel er screening av livmorhalskreft.
– Trass i at dette er en effektiv måte å redusere forekomsten av denne kreftformen på, er det mange kvinner som lar være å teste seg, sier Ursin.
Ursin er ikke overrasket over at det blir flere krefttilfeller her i landet, siden den aller største risikofaktoren er alderdom. Med flere eldre, blir det flere krefttilfeller. Lungekreft rammer for eksempel først og fremst mennesker over 80 år.– Men vi ser også en økning i ratene, det vil si når vi tar hensyn til folketall og aldersfordeling, framholder kreftdirektøren.
Livsstil og risiko
En rekke livsstilsfaktorer spiller inn når det gjelder faren for å få kreft, særlig når det gjelder tarmkreft og brystkreft.
– Det er bra å ha en sunn kroppsvekt og et sunt kosthold og være fysisk aktiv, sier Ursin.
Men hva som skal til for at folk faktisk endrer levesett og reduserer kreftrisikoen, vet hun ikke.
– Det er et veldig godt spørsmål. Vi vet ikke nok om hva som virker for å folk til å endre livsstil, slår Ursin fast.
Samtidig er det mulig å bremse og i beste fall snu utviklingen, mener hun.
– Men det krever målrettet og hard jobbing på mange plan.