Direktør for forretningsutvikling i Kruse Smith, Svein Kaldestad, har bedt om et møte med Lillesand kommune for å få en begrunnelse på hvorfor Norske helsehus AS ble valgt som samarbeidspartner fremfor Kruse Smith. Foto: Kjartan Bjelland

Torsdag skal bystyret i Lillesand ta stilling til om kommunen skal inngå en intensjonsavtale med Norske Helsehus AS. Selskapet er en av flere aktører som har vist interesse for å utvikle Dovre-området til et fremtidsrettet senter for helse— og omsorgstjenester.

— Vi er alle positive til et slikt senter, men jeg er fremdeles ikke overbevist når det gjelder intensjonsavtalen. Jeg er fryktelig spent på hva de økonomiske konsekvensene vil bli, sier Venstres Petter N. Toldnæs.

I september sendte kommunen en invitasjon til flere aktuelle samarbeidspartnere. Prosjektet ble også annonsert i Lillesands-Posten, Fædrelandsvennen og Dagens Næringsliv.

— Vi har fått tilbud fra flere solide aktører. Hvor mange eller hvem kan jeg ikke si noe om, sier teknisk sjef Aud Sunniva Fuhr i Lillesand kommune.

Kruse Smith ber om møte

En av aktørene som ble invitert var Kruse Smith.

Direktør for forretningsutvikling i Kruse Smith, Svein Kaldestad, har bedt om et møte med Lillesand kommune for å få en begrunnelse på hvorfor Norske helsehus AS ble valgt som samarbeidspartner fremfor Kruse Smith. Foto: Kjartan Bjelland

— Vi kom med et tilbud for utvikling av Dovre, et tilbud vi mener ville ha sikret at området kunne ha blitt brukt til å gi gode omsorgstjenester, sier direktør for forretningsutvikling i Kruse Smith, Svein Kaldestad.Han bekrefter at Kruse Smith har bedt kommunen begrunne hvorfor de ble valgt bort.

— Vi skal ha et møte med kommunen i desember, sier Kaldestad.

- Best kompetanse

I sin innstilling til bystyret viser administrasjonen til at Norske Helsehus kom best ut i vurderingen av økonomisk soliditet, faglig kompetanse og erfaring fra relevante utviklingsprosjekter.

— Vi har spesialisert oss på en del av eiendomsmarkedet som knytter seg til helse og omsorg, sier daglig leder i Norske helsehus, Tore Borthen.

Selskapet, som ble etablert for snart tre år siden, har foreløpig ikke ferdigstilt noen prosjekter.

— Slike prosjekter tar flere år å gjennomføre, så det er ikke så rart. Av andre prosjekter vi nå holder på med, er det største et i Halden. Her har vi kjøpt et område av kommunen, hvor planen er å bygge både omsorgsboliger og ordinære boliger, sier Borthen.

- Binder oss ikke

Helge Røed (Ap), en av tre politikere i styringsgruppen som har fulgt prosessen, er overbevist om at valget er riktig.

Helge Røed (Ap) er overbevist om at kommunen har valgt riktig samarbeidspartner. - Jeg føler meg trygg på at dette ikke noe mikkmakk, sier Røed. Foto: ERLEND OLSBU

— Det var ingen av de andre tilbyderne som hadde samme kompetanse. De har blant annet med seg Sintef helse, som er en av de fremste på dette fagfeltet. De har også en stor aktør i ryggen, Betonmast, som gir dem finansielle muskler, sier Røed.Han avviser kritikken fra sine skeptiske politiker-kolleger.

— Begge parter har full mulighet til å trekke seg. Vi binder oss ikke til masta med en intensjonsavtale, sier Røed.

Liten åpenhet

Røed viser til at bystyret har bestemt at prosjektet skal gjennomføres sammen med private aktører, og at man da må respektere spillereglene. Petter N. Toldnæs er likevel skeptisk.

— Jeg har tillit til styringsgruppa. Men mangelen på innsyn er en svakhet. Dette er et helt spesielt prosjekt når det gjelder størrelse og fremgangsmåte. Det er viktig å stille spørsmål, slik at vi kan tvile oss fram til et godt resultat, sier Toldnæs.

Ordfører positiv til Halden-prosjekt

I Halden er Norske helsehus i gang med et større boligprosjekt i sjøkanten. Ordfører Thor Edquist (H) synes prosjektet er spennende.

— Kommunen har solgt et område ved sjøen til Norske Helsehus. Prisen er 100 millioner og skal betales etappevis. De har nå betalt to millioner og har en opsjon på å bygge ut, sier Edquist til Fædrelandsvennen.

Prosjektet møtte motstand i begynnelsen, ettersom politikerne var skeptiske til selskapets økonomi.

— Holdningen endret seg da de fikk store eiere i ryggen, Betonmast. De prospektene som de har jobbet fram ser veldig bra ut, sier Edquist.

Planen er å bygge både ordinære leiligheter og omsorgsleiligheter.

— Det er snakk om 300 leiligheter til sammen. Det meste blir vanlige leiligheter. Hvis kommunen skal ha egne omsorgsleiligheter må dette ut på anbud, sier Edquist.