Kommunen forbedret i det minste driftsresultatet med 3,6 millioner. Dette skyldes ikke innsparing på driften i etatene, men høyere skatteinngang enn det som var budsjettert. Samtidig slapp kommunen unna med et rimelig lønnsoppgjør, og attpåtil ga refinansiering av ulike lån mindre renter og avdrag. Dessuten ble det for 1999 budsjettert med et høyere rentenivå enn nødvendig. Dermed ble det noen kroner ekstra i form av høyere renteinntekter for kommunen.Utbyggingen av Marnarheimen til 8,4 millioner kroner sto for halvparten av investeringene forrige år. Den totale lånegjelden i kommunen er nå på 54,5 millioner kroner.— Vi brukte 13 millioner i lån, men større gjeld vil ikke slå alvorlig ut for oss, fastslår Hæåk. En del av rente- og avdragsutgiftene til Marnarheimen vil bli finansiert gjennom statens eldresatsing. Dersom rentenivået holder seg stabilt, vil det ikke gi så store utslag på kommuneøkonomien at det kan ramme driften.- Får vi derimot et rentehopp og et kostbart lønnsoppgjør, kan det gå ut over driften. Attpåtil får vi ikke beholdt eventuelle økte skatteinntekter. Overføringsordningene fra staten er blitt slik at ved økt skatteinngang får vi mindre rammetilskudd overført fra staten, sier Hæåk.