ÅMLI: «Velkomen til mitt rike», står det på døra inn til Aslak-rommet på Elvarheim Museum. Like innenfor døra står et fotografi av Aslak Harstveit i helfigur, og slik ønsker han velkommen til utstillingen:— Ein må kjenne naturen for å kunne nyte han. Du må sjølv ta deg tid til å oppleve den rikdomen me har i skogane og heiane våre. Eg har brukt eit langt liv på å søke kunnskap om alt som rører seg ute i naturen for å gjere meg i stand til å hauste. Slik vart eg fangstmann.Elvarheim Museum er bygd på Aslak Harstveits samlinger av utstoppede dyr og fugler, redskap, våpen og knivsamling. Åmli kommune kjøpte samlingen hans i 1987, og i 1989 ble de første rommene på Elvarheim Museum åpnet. Huset, som også inneholder kommunestyresal og festsal, har vært realskole, bibliotek og ungdomshus.Nær dyrene
I Aslak-rommet finner du en rekke utstoppede dyr. Her er ulv, jerv, gaupe, oter, mår, røyskatt, mink og rev samt smådyr og fugl. Dette er et rom som spesielt barna elsker å være i, her kommer de nær skogens dyr, de kan til og med ta på dem, selv om det strengt tatt ikke er lov.Så går vi ned en grønn trapp til kjelleren, til beverens rike. På slutten av 1800-tallet var beveren nesten utryddet i Europa. I Skandinavia var det bare igjen en stamme på 60 til 100 dyr i Agder og Telemark, med hovedtyngden i Åmli. Derfor pryder beveren også kommunevåpenet i bygda. Etter første verdenskrig ble beveren fra Åmli fanget for eksport, og i 1953 overtok Aslak Harstveit dette arbeidet. Det var også han som prøvde ut den eneste fella som nå er tillatt til beverfangst, for nå er beveren så tallrik at det igjen er tillatt å jakte på den. Denne historien finner du i «beverens rike». Her kan du også lukte på bevergjel, en kjertel hos beveren som har vært brukt både i parfyme og som potensmiddel. Den har en helt spesiell lukt.Dele kunnskapen
Aslak Harstveit ble født i Gjøvdal i 1913 og er nå 87 år gammel. Han vokste opp i ei bygd der viltet fra gammelt av har vært en viktig del av livsgrunnlaget og der jakt- og fangsttradisjonene ble holdt ved like gjennom 1920- og -30 årene. Aslak Harstveit ble fangstmann, og har alltid hatt glede av å dele sin kunnskap med andre. Nå blir samlingene hans årlig besøkt av en rekke niendeklasser i Aust-Agder fylke. Aust-Agder Kraftverk har invitert alle niendeklassene til Åmli, både for å besøke Vannkraftsenteret og Elvarheim. Museet har også en utstilling om bjørnejegeren Olav Tverstøyl (1845-1938). Han var med på å felle nesten 100 bjørn, og var dermed en av dem som utryddet bjørnen i disse traktene. Omviser Tanja Limper kan fortelle at det i år har vært ekstra interesse for utstillingen med rovdyr. Følelser blir satt i sving ved synet av ulv og bjørn, og det oppstår lett heftige diskusjoner om disse rovdyrene. Da går det fredeligere for seg ved fuglesamlingene. Museet har også utstillinger av fugler som du kan finne i kommunen, der du kan høre fuglelydene ved å trykke på en knapp. Og nytt av fjoråret er utstillingen av orreleik, med lyd.I festsalen i andre etasje er det skiftende sommerutstillinger. Årets utstilling handler om utvandring til Amerika, om reiser og samferdsel. Utstilling blir laget av museumslaget i samarbeid med historielaget. Innerst i salen er det et lite rom som viser felemakerverkstedet til Sveinung Gjøvland (1892-1977), med liste over alle de 289 felene han bygde fra 1917 til 1973. Mange landskjente spelemenn kjøpte felene hans. Selve festsalen er verd et besøk i seg selv, den er malt og dekorert av den omreisende maleren Ragnvald Einbu fra Lesja i 1938.