MANDAL: — Oljeselskapene finansierer prisgaloppen i storbyene, mens vi i distriktet sitter med høyere priser, minimale marginer og en stor kundelekkasje, sier Roy Michaelsen - eier av Shell på Vestnes i Mandal. I denne sammenhengen regnes nemlig også Mandal som et distrikt - by eller ikke. Med bare to oljeselskap på markedet i byen, foregår det omtrent aldri noen priskrig her. Verken Shell eller Texaco er interessert i å sponse noen priskrig i lille Mandal. Det må du til Kristiansand eller Stavanger-området for å finne.- Vi drives akkurat på knivsegget. For hvert år som går, blir driftsmarginene tøffere, sier Michaelsen.En av fire bensinstasjoner i distriktene går med underskudd viser regnskapstall Bensinforhandlernes Bransjeforening har for 2003. I snitt legges en bensinstasjon ned i uka i distriktet.Logikken er enkel: For å beholde markedsandeler subsidierer oljeselskapene egne stasjoner i områder med høy befolkningstetthet og langs hovedfartsårene. Bygder med kun en bensinstasjon mottar sjelden støtte, og lekker dermed kunder til tettstedene. - Når kundene ser at det koster ei krone mindre å fylle i Kristiansand, fyller de selvsagt heller der enn her når de likevel skal den veien, sier Michaelsen. Han mener det er alvorlig at distriktene ofres for å holde prisene nede i storbyene. I mange bygder er bensinstasjonen en viktig bit av infrastrukturen - både for å sørge for at folk i grisgrendte strøk har bensin og andre varer lett tilgjengelig, og som et samlingssted. Kan ikke fornye

Som varehandelkonsulent har Michaelsen bred erfaring med hva stadige trangere økonomi gjør med bensinstasjonene i distriktet. - De har blant annet ikke råd til å fornye utstyret sitt. Jeg vet om bensinstasjoner som har pumper der prisen stanser på 9,99 kroner - den lar seg ikke skru høyere, forteller han.Han vil ikke gå med på at oljeselskapene er diktatoriske. - Men det er ikke langt unna, sier Michaelsen. Han forteller at oljeselskapene lar stasjonene sitte igjen med 34 øre for hver liter bensin, uansett hvor høy utsalgsprisen er. - Dermed holder vi ikke en gang tritt med prisstigningen. Samtidig skuffer selskapene inn, og bruker overskuddet til å senke prisene på de store stasjonene i bynære strøk, konstaterer Michaelsen. Han forteller om en dramatisk nedgang av bensinstasjoner i Danmark, der det i fjor høst ble lagt ned over 200 stasjoner nettopp som en følge av priskrigen i de store byene.- Situasjonen i Norge er i utgangspunktet veldig likt, sier Michaelsen. Mest dagligvarer

Det er i dagligvareomsetningen bensinstasjonene må hente inn penger for å klare seg. Dette salget utgjorde i fjor 8,8 milliarder på landets stasjoner, noe som er 70 prosent av all salg på stasjonene. Men også denne trenden rammer forhandlerne i distriktene.- Når vi klager over minimale marginer, kontrer oljeselskapene med å be oss selge mer pølse, brus og tobakk til overpriser. Problemet er at utgiftene til utstyr, ferskvarer og betjening er rimelig faste, slik at stasjoner med stort omsetningsvolum får best uttelling også på disse investeringene, forklarer Michaelsen.Men også her går marginene ned etter hvert som flere dagligvareforretninger har lenger åpent om kveldene. - Vi skvises på flere kanter, konstaterer Roy Michaelsen.jarle.martinsen@fedrelandsvennen.no