MANDAL: — Dyrene ses på som gjenstander. Om noen mishandler dyrene, behandles de i rettsapparatet som ting og der mishandleren kun dømmes om eieren av dyret har lidt økonomisk tap, sier jurist i Dyrebeskyttelsen, Jannicke Gram.
Dyrevernloven i Norge er 30 år gammel. Nå er det i ferd med å bli laget en oppdatering av denne.
— Trenden i Europa, som vi håper vil gjelde også vår dyrevernlov, er at dyrets egenart og verdi i langt større grad skal inn. Det må bli slutt på at dyr ses på som gjenstander, mener Gram.
Hun mener Norge henger etter andre europeiske land. - Allerede i 1994 uttalte EU at dyr skal anses som levende, følende individer. Dette må også gjenspeile vår lovgivning, sier hun.
Når det gjelder dyremishandling i Norge, sier Gram at det finnes liten eller ingen statistikk på dette.
— Her er mørketallene store. Mye blir ikke oppdaget, og mye blir ikke anmeldt. I tillegg blir mye henlagt av politiet, og bare en ytterst liten del havner i rettsapparatet, sier Gram.
Dyrebeskyttelsen ønsker seg strengere lover etter direkte dyremishandling og lavere terskel for retten til å holde dyr etter vanskjøtsel.