BIRKENES: — Vi synes virkelig Birkenes kommune kunne spandert på seg å gjøre ferdig dette stedet og få opp en scene. Nå står det jo bare halvferdig her. Og om kommunen ikke har penger, er det mange gode dugnadsfolk rundt omkring. Hva med banken og bedriftene? De burde vel kunne bidra med noen penger?Dette spør Anne Grethe Skråvik og Hilbjørg Karlsen. Og temaet er Tobias jorde, valgt til tusenårssted i Birkenes. I sin tid kastet 42 HiA-studenter seg over tegnebordene og laget mer eller mindre fantasifulle utkast til hvordan birkenesingenes store møteplass skulle bli. Deretter utarbeidet landskapsarkitekt Michael Fuller-Gee en plan på grunnlag av arbeidene.Det var en flott plan som ble lagt fram. Med scene og paviljong, terrasseformet amfi, trerekker, lekepark, elgstatue, et omriss i stål som skulle vise hvor den gamle jernbanestasjonen lå og også en markering av «Tobias ruiner».Noe er på plass. Som gangveier og trær og en del sand- og steinkasser. Og ved bautaen skinner tulipaner i vakre farger. Men der scenen skulle stått er det bare sand. Og den nasjonale målsettingen var å få tusenårsstedene unnagjort nå i 2005.- Saken er helt i bero, vi har ikke gjort noe på lenge. Det er ingen politiske vedtak om bevilgninger, og da kan ikke vi gjøre noe. Heller ikke på langtidsbudsjettet ligger det noe inne. Så det vi må gjøre, er å prøve til høsten igjen å få penger til scenen, sier teknisk sjef i Birkenes, Geir Ove Tørnkvist.Den politiske viljen til å fullføre prosjektet, har ikke helt vært til stede. Ved budsjettbehandlingen i 2003 foreslo Ap og Høyre å bevilge 800.000 til en scene. Dette ble forkastet med 14 mot 13 stemmer.- Jeg synes dette er trist. Birkeland og ikke minst kulturen fortjener et fint tusenårssted. Nå er det veldig uferdig. Inngangspartiet er klart. Inne på selve Tobias Jorde er det laget noen stier, og det er stort sett det som er gjort. Det er ønske om å lage et fint lekeområde der, men det ble heller aldri ferdig. Men det aller viktigste er jo scenen og partiet rundt den, sier Tørnkvist. Og legger til:- Det var nesten dumt å begynne på det når vi ikke kom lenger enn dette.En rekke representanter for kulturlivet luftet tanken om å plassere scenen øverst i amfiet. I stedet laget Fuller-Gee en løsning som alle var svært tilfreds med: En sirkelrund scene der flaggstenger holdt oppe et seil. Resultatet var at scenen både kunne vende ut mot amfiet og mot et publikum på vestsiden ved mindre arrangementer. Noen centimeter med vann og en liten fontene ville skape liv til området. Men foreløpig har ingenting kommet lenger enn til tegnebrettet.Fuller-Gee tar det hele med stoisk ro:- Jeg vil ikke si at jeg er skuffet. Dette er en prioritering som en må finne seg i. Men det har i hvert fall kommet i gang, og tilbakemeldingene er positive. Vi har fått rammene rundt med et system av stier og beplantet med de viktigste trærne. Men ett av de viktigste poengene var jo amfiet og scenen. Det er det neste på lista, sier han.- Politikerne trenger jo ikke å komme med 800.000 på en gang. Beløpet kan virke stort, og så sier de nei til alt i stedet for ja til halvparten eller en tredel. Det viktigste er å komme i gang med noe i neste fase. Ellers blir dette liggende veldig lenge. Det som gjør scenen såpass dyr, er at det er en høydeforskjell der. Vi må til med forstøtningsmurer og mange trappetrinn. Men vi kunne nok sett nærmere på saken om det viser seg å ikke være vilje til å bruke de pengene, sier han.