Boreteknologimiljøet på Dvergsnes i Kristiansand er på vei opp mot en historisk bølgetopp. Hos Aker Kværner MH rauser kjempekontraktene inn: Fire tradisjonelle borepakker til oppjekkbare rigger, en dobbel RamRig til Eastern Drillings nye flyterigg, to eller tre doble RamRigger til flytere som Kjell Inge Røkkes Aker-system skal bygge selv. Vi snakker om oppdrag for mange milliarder kroner og tusenvis av årsverk — alt booket på et par måneder. I det disse linjene leses, kan lista gjerne ha vokst. Da den endelig kom, riggboomen som alle hadde ventet på med lengsel, var det nemlig ikke med måte. Det bestilles i hytt og pine. Oljebransje- og finansfolk har funnet hverandre som beduggede nittenåringer på nachspiel med stearinlys og Thomas Dybdahls aller seigeste musikk. Hele Dvergsnes-miljøet og Sørlandets store stand av underleverandører går liflige tider i møte.- Et kvantesprang. Vi får ordrer fra internasjonale toppverft og dobler omsetningen. Det er glimrende for selskapet, de ansatte og regionen. Dagens 600 ansatte skal nok bli flere. Hovedutfordringene er å skaffe de rette folkene og å sørge for at ikke alt skal leveres på samme tid. I denne bransjen går det opp og ned. Vi skulle gjerne strekke denne opp-perioden litt, sier Roald Amundsen. Mannen er sjef for selskapet som altså nå heter Aker Kværner MH, men som lenge hette Maritime Hydraulics og ble startet av Bjarne Skeie i 1971.Og så er Roald Amundsen absolutt, aldeles og helt sikker på at organisasjonen skal klare presset.- Grunnen til at et lite selskap i lille Norge kan konkurrere mot amerikanske giganter i selveste oljeindustrien, er at vi tiltrekker oss landets beste hoder. I USA går de til flyindustrien, bilindustrien og elkraftbransjen. Her havner de i olje og gass. Dessuten har vi lært leksa vår her på huset, lyder det i en tone som ikke levner rom for tvil. Mye kjefting

Leksa ble gitt for åtte år siden og hette RamRig, den også. Det ble solgt flere av de avanserte, lette og kompakte boreriggene enn MH klarte å følge opp. Katastrofe: Kundene tapte tid og penger og kjeftet. Hodene rullet på Dvergsnes. Kjell Inge Røkke kjeftet under sitt famøse helikopterbesøk, da de ansatte måtte fjerne bilene sine slik at han kunne lande. Deretter sendte samme mann Astor Nyborg ned for å rydde opp. I ettertid huskes han også mest for kjeftingen sin. Stemningen var miserabel og konkurrenten Hydralift kunne plukke fritt blant gode folk. Ei gjørme, var det.Så grep styreformann Jon Erik Reinhardsen inn. Roald Amundsen ble hentet over fra Pusnes. Han hadde vært blid siden han ble født. (Kilde: tante Lilly.) Blidheten hadde han videreutviklet til en hel lederstil. I 2000 tok han fatt på Dvergsnes. At han allerede har MH-rekord i direktørutholdenhet, sier litt om lokalhistorien.- De ansatte her er intelligente mennesker. Det nytter ikke å snakke til dem som om de var ferskinger på en befalsskole. Min jobb er å se til at organisasjonen drar maksimal nytte av de menneskelige ressursene den omfatter. Hver mandag har vi ledermøte som varer i flere timer, ellers stoler jeg på at ledergruppa på sju stykker gjør jobben sin. Langt på vei har vi fire-fem bedrifter som lever sine egne liv innenfor MH.- Da blir ikke du selv særlig synlig nedover i organisasjonen?- Det kan nok være. Men den prisen får jeg bare betale. Poenget er å gi organisasjonen selvtilliten tilbake. Da må jeg stole på gode folk og ikke fly dem i hælene.Andre fremhever at sjefens evne til å avlevere replikker som får deprimerte ingeniører til å løfte seg selv ut av mentalmyra. Humøret har returnert til det gule bygget hvorfra røde produkter strømmer ut. Ikke-tema

Roald Amundsen hadde en høyst normal oppvekst i Arendal. Far var vaktmester på sykepleierskolen.- Jeg har ikke cruiset inn til noe. Jeg lånte penger til utdanning og har jobbet hardt i all min tid. Når det er sagt, har alle hatt samme muligheter som meg i etterkrigs-Norge. For meg er ikke sosial bakgrunn noe poeng, verken min egen eller andres, fastslås det.Ferdig med det emnet. I det hele tatt kaster han ikke bort tiden på fjas, Roald Amundsen. Et eksempel til:- Å være arendalitt i Kristiansand er ikke noe problem. Gamle stridigheter jeg hører og leser om, er ikke-temaer. Det samme gjelder fylkesgrensen. Problemet er å måtte sitte to timer i bil på E 18 hver dag. Det er noe av det farligste man kan gjøre og tar verdifull tid. Men det er også en pris jeg finner meg i å betale for å ha denne jobben. Og det å drive internasjonalt med base på Sørlandet gir en ypperlig kombinasjon av livskvalitet og tilgang til verden. Jeg kunne nok ha fått større utfordringer andre steder, men vil ikke flytte fra Sørlandet. Tenk hvor flott det blir med firefelts motorvei mellom Kristiansand og Oslo!Det med tidsaspektet fikk for øvrig en ny dimensjon for 2 ½ år siden. Som 49-åring, sammen med fru Solveig på 40, fikk Roald Amundsen sitt første barn. Han prøver så godt han kan å passe kveldskosen med Andrea inn i arbeidshverdagen og et reiseprogram på 50-100 dager per år, men det er ikke alltid enkelt.- Å bli far i så voksen alder er en fantastisk opplevelse som har snudd opp ned på mangt i livet. Det gjorde inntrykk, ja. Nettverk

Helt fra barnsbein av har MH-sjefen vært jeger. En onkel pleide ta ham med seg opp til Fyresdals skoger, der fikk han lære kunsten - inklusive slakte- og bæreslitet som følger etter det avgjørende skuddet. I dag jaktes fugl, småvilt og storvilt. Personlig elgrekord er en okse på nesten 300 kilo og ni tagger. Det er mye i brattlendte Telemark, hvor Roald Amundsen fremdeles tilbringer høstens viktigste dager.Jaktkunnskapene har også medført innpass i et nettverk av sjeldent kaliber. Et bilde av det faste laget er diskret plassert på kontoret. Roald Amundsen, Kjell Inge Røkke, Eivind Reiten, Jens Ulltveit-Moe, Jan Reinaas, Sverre Skogen og Bjørn Dæhlie (!) viser stolt fram en henfaren reinbukk.- Jaktlaget inngår i mitt nettverk. Det samme gjør mine gode kolleger på MH og tidligere arbeids- og studiekolleger som nå sitter i posisjoner rundt forbi i næringslivet. I tillegg har jeg et privat nettverk av venner og kjente som jeg stoler på at jeg alltid vil ha. I min jobb sitter jeg utsatt til. Flere av mine forgjengere har forsvunnet brått ut. Skjer det samme med meg, er det godt å vite at jeg har venner det ikke betyr noe for. At jeg alltid kan være meg selv hos dem.Jobben og ansvaret er ellers romslig belønnet. Fjorårets lønnsslipper summerte seg til tre millioner kroner.- Jeg har en bonusordning, konstateres det kort.Etter å ha studert MHs regnskaper gjennom mange år, kan Fædrelandsvennen legge til at Roald Amundsens sjefsperiode også har falt sammen med betydelig, finansiell fremgang. Bonusgiveren i Oslo har nok visst hva han har gjort.- Dette er teamwork. Da jeg flyttet over fra Pusnes, tok jeg med meg økonomisjefen, Knut R. Sæthre. Vi hadde jobbet sammen lenge og begge visste hvordan den andre tenker. Selv om Knut gikk til APL i Arendal tidligere i år, har jeg nå en gruppe solide nøkkelfolk rundt meg og flere hundre topp fagfolk i organisasjonen ellers. Så dette er ikke noe sololøp, nei! Løper rundt i skogen

Om ikke Roald Amundsen driver sololøp på jobben, så løper han ofte i skogen. Minst tre ganger per uke, minst en time hver gang. Gjerne sammen med broren Ivar, som er førstelektor på HiA og interesserer seg for ledelses- og organisasjonsfag, nesten alltid sammen med Tara som er gordonsetter og interesserer seg for fugler. I litt yngre dager løp Amundsen maraton og tilhørte det livskraftige skøytemiljøet som Arendal av uklare grunner har fostret.- 44 på 500-meter og 2.17 på 1500-meter. Det siste var faktisk ikke så verst i min tid.Han går nok på ski også, men Fædrelandsvennen lar det med polarheltnavnet ligge. Folk som kjenner MH-sjef Roald Amundsen godt, har tipset om at han ikke har noe behov for ytterligere kommentarer om akkurat det.Når samtalen på direktørkontoret med utsikt over Korsvikfjorden er slutt, inviteres Fædrelandsvennens utsendte på lunsj i MH-kantina. Sjefen sjøl forsyner seg med knekkebrød, brunost og fiskepudding.- Jeg er teknolog, ikke gourmet.rune.o.reinertsen@fvn.no