KRISTIANSAND: — Dette er mye bedre enn å se i bøkene hele tiden, sier Benedicte Skjærris.Sammen med de andre elevene har hun fått i oppdrag av lærer Marit Hille å sette sammen fem kvadrater til flest mulig forskjellige figurer. Disse skal igjen bli til store rektangler.Elevene sitter i grupper og skal hjelpe hverandre når de står fast. På hver gruppe er det en leder som har ansvaret for at alle jobber og gjør sitt ytterste før de får lov til å se på fasiten.- Jeg liker ikke matte, men det går bedre når vi holder på med sånne praktiske ting som dette, sier Lars Herman Moland.Han får støtte av Aleksander Gifford og Martin Nøkleberg.- Matte er greit nok, men ikke noe mer. Praktisk rettede oppgaver er bedre, sier de.Begge to holder de praktiske fagene gymnastikk og heimkunnskap som sine favoritter.Elevene i 9D kjenner til PISA-undersøkelsen og er skuffet over de norske elevenes resultater. - Altfor dårlig, mener Benedicte Skjærris.- En viktig grunn er at elevene i ungdomsskolen har for lite respekt for lærerne. I Tyskland er det helt annerledes, mener Lars Herman Moland.Ved timens slutt oppsummeres resultatene, og de aller fleste har klart å sette sammen de fem kvadratene til 12 forskjellige figurer, som er det maksimalt oppnåelige. Elevene bruker også tid på å diskutere hva de har gjort og hvorfor.Rektor Marit Faanes tror denne typen undervisning, som en del av et strukturert opplegg, er en viktig del av fremtidens skole. - Gjennom ulike aktiviteter kjenner elevene gleden ved å jobbe for å lære noe. Da kommer også følelsen av å lykkes, sier hun.Faanes er glad for at PISA-studien avdekker svakheter i den norske skolen.- Med våre ressurser er det ikke noen grunn til at ikke den norske skolen skal kunne bli best i verden.vidar.udjus@fedrelandsvennen.no