TRONDHEIM: — Det viser seg at det er vanskelig å føre en prinsipiell debatt om Kirkemøtets myndighet. Bakgrunnen dukker opp igjen og igjen, uavlatelig. Jeg understreket i mitt innlegg at vi i denne saken må prøve å skille mellom foranledningen og den prinsipielle saken, men det viser seg at det blir vanskelig, sa biskop Olav Skjevesland etter det første stormfulle møte om maktfordelingen mellom biskoper og Kirkemøte.Han deltar i komité D, som behandler saken, hvor også biskop Rosemarie Köhn sitter. De leverte en delt innstilling til plenumsmøtet. Skjevesland tilhørte flertallet, som la fram en innstilling nær opp til Kirkerådets forslag. Kähn og tre andre leverte en alternativ innstilling, som på mange vis vil kunne gi et pusterom i forhold til den aktuelle debatten. Saken blir behandlet videre.- Hvordan vil du karakterisere arbeidet med denne saken?- Det har foregått i en avslappet og god tone. Arbeidet har vært preget av saklighet og redelighet. Vi lever med hverandre og respekterer hverandre, sa Skjevesland, før det braket løs i plenum.Noen av biskopene kan overhode ikke tenke seg at Kirkemøtet skal få større innflytelse over deres embetsførsel, og de biskopene hører ikke nødvendigvis til de såkalte «mindretalls-biskopene». Der går skillelinjene helt vilkårlig.Blant annet kom primas Odd Bondevik med denne kraftsatsen: - Vi som biskoper kan ikke la Kirkemøtet danne regler for alt vi skal foreta oss. Jeg vil ikke være forretningsfører for Kirkemøtet. Vi har selvstendige bispeembeter, selv om vi ikke skal skru tiden tilbake til embetsmannstiden, sa Bondevik.Biskopen i Nidaros, Finn Wagle, var inne på at biskopene har større selvstendighet enn noen liker, og det er snakk om å få det endret, men det vil ikke skje på denne måten, sa han.Biskop Olav Skjevesland sier til Fædrelandsvennen at han mener at biskopene er forpliktet på vedtakene i Kirkemøtet. Han mener også at Kirkemøtets myndighet står over biskopenes myndighet, i saker hvor Kirkemøtet har fått myndigheten.- Jeg aksepterer Kirkemøtet som det overordnede og representative organ for Kirken. Vi har ikke en pavekirke, men en samvirkekirke som fatter gyldige vedtak. Biskopene er ikke lenger suverene, men er til stede i de organer som fatter disse vedtakene. Embetsmannsveldet falt i 1920, da vi fikk menighetsrådsloven, og det må vi biskoper ta hensyn til. Det er underlig å merke seg at mindretallsbiskopene gjør seg til talsmenn for et sterkere embetsmannssyn enn man ellers kunne forvente. De stresser/betoner et syn som hører hjemme i gammel statskirkerett, hvor den enkelte biskop er suveren i sitt bispedømme, sier han.- Mener du at mindretalltsbiskopene har tatt et opportunt syn som man velger når det er behov for det?- Det er dine ord, sier Skjevesland, men han føyer til at dette synet gjør det mulig for mindretallsbiskopene å frigjøre seg fra vedtaket fra 1997, hvor Kirkemøtet kom fram til enighet om at menighetene selv kunne velge å ansette personer som lever i homofilt partnerskap, bare de ikke var prester, diakoner eller kateketer.Samtidig understreker han at biskopene sitt eget myndighetsområde når det gjelder vigsling av prester, kateketer og diakoner består. Der er det heller ingen ankeinstans.- Mener du at det bør få konsekvenser, at en biskop bør bli avsatt, dersom vedkommende bryter med et vedtak fattet av et samlet Kirkemøte?- En biskop i en fri kirke kan i et tenkt tilfelle blitt bedt om å fratre sin stilling, men i vårt system er det nærmest utenkelig, sier biskop Skjevesland.