VÅGSBYGD: — Er den ikke herlig, sier Ulf Rosfjord mens han betatt stryker og kjæler for Monty. Den brune omplasseringshunden ser vitterlig ut som om den smiler der den henrykt rundslikker Rosfjord i ansiktet. I nabobåsene piper andre firbeinte gjester misunnelig. De vil også ha kos og klapp av «sjefen». - Ulf har et eget lag med dyr. De simpelthen elsker ham. Og han dem. Ulf er en sånn type som får frosker til å hoppe opp i hånden og gresshopper til å sitte stille, forteller kona Turid Rosfjord. Hun er kunstner av yrke, og Ulf Rosfjords beste støttespiller. Rømte tilbake

Paret kan i disse tider se tilbake på 40 innholdsrike år med kennelvirksomhet på Kroodden i Vågsbygd. Drivkraften er den tette kontakten med både firbente og tobente.- Her blir alle tatt godt imot, sier Ulf og inviterer oss inn på kaffe og gode historier.Som for eksempel den om vorsteheren som tilhørte Leif Hübert på Bellevue. Etter å ha «feriert» på Kroodden kennel noen dager, synes den tydeligvis at villastrøket hjemme ble kjedelig. - Plutselig satt den bare utenfor døra her og ville inn. Den hadde rømt hjemmefra og funnet veien tilbake til Kroodden på egenhånd. Dette gjentok seg stadig, fortelller Ulf Rosfjord stolt.Radarparet Aughrim og Haggbart, den ene en diger ulvehund og den andre en liten basset, ble også et kjent og artig skue for Vågsbygdfolk på 70-tallet. De to kompisene kom stadig travende målbevisst utover Andøyveien i retning Kroodden.- Den lille leide den store i bånd, forteller Ulf, og flirer ved tanken.Også cocker spanielen til fotograf Geir Vraa i avisen Sørlandet likte seg så godt hos Ulf og Turid at den til stadighet stakk av og løp som et olja lyn i retning Kroodden.- De knytter seg veldig fort til Ulf. Kennelen blir litt som en barnehage for hundene. Her har de alltid noen å leke med, tror Turid.Myten om at det er så ille på kennel, er herved avlivet. Berømte storheter

Paret har ikke tall på hvor mange hunder de selv har eid, men det kommer fort opp mot 30 med stort og smått. Mest kjent er de for å ha drevet oppdrett på verdenes største hunderase, irsk ulvehund.- Fantastiske hunder, sier Ulf. Kona viser bilder og gamle avisutklipp. De blir litt vemodige begge to.- Shaun er nok den mest spesielle hunden jeg har eid. En hund med sjel. Den fulgte meg over alt. Kunne jeg bare få Shaun tilbake, sukker Ulf Rosfjord.En rekke navn listes opp. Anekdoter og spesielle opplevelser knyttes til hver eneste en. - Men vi måtte gi oss med ulvehunder til slutt. De blir ikke så gamle, og det var så trist hver gang en døde, forteller paret om hunderasen som ofte bare blir fem-seks år.- Kan du huske show-showen, sier Ulf med ett, og så ler de begge igjen.- Ja, den elsket å ligge ute og snø ned, sier Turid, og dermed er vi tilbake til nåtiden igjen. Plass til 35

På den naturskjønne tomta, som har vært i familiens eie siden 1918, som har utsikt til sjøen, er det plass til det meste på fire labber. I høysesongen er det ikke uvanlig med over 20 feriegjester på en gang. Skulle behovet melde seg, er det husrom til 35. I tillegg til å ta seg av hunder mens eierne er på ferie, har Ulf og Turid Rosfjord siden 1969 tatt i mot hittehunder fra politiet.- Det kan fort bli to-tre om dagen. Aller best er det når hund og eier gjenforenes. Da er alle lykkelige, forteller Rosfjord.Også omplasseringshunder tar han seg av. Skilsmisser, allergi og flytting gjør at mange må kvitte seg med kjældeggene. Som regel finner han raskt nye hjem.- Jeg får henvendelser hver dag fra folk som ønsker seg hund, forklarer han.Å drive kennel er en døgnkontinuerlig jobb. En av de to har alltid vakt. Derfor har de til nå aldri vært på en eneste ferie sammen. - Det var tøffest i starten. Da måtte Ulf, som er musiker, ta spillejobber ved siden av. Han kunne spille på Caledonien halve natten og jobbet på kennelen hele dagen, forteller kona. I flere år drev han også eget gym på eiendommen. Han har fremdeles travle dager på Kroodden.- Ulf jobber bestandig. Han skuffer snø, rydder, lufter hunder og gjør rent og jeg vet ikke hva, sier kona.- Og det har jeg tenkt å fortsette med i mange år til. Livet her ute med hundene gir meg styrke og glede, sier Ulf fornøyd, mens den 14 årige schæfertispen Aiiwa kikker tillitsfullt opp på ham.birgitte.klekken@fedrelandsvennen.no