KRISTIANSAND: — Det føles som vi stanger hodet i veggen hele tiden med UDI, men uansett hvor dårlig de behandler oss, skal de aldri få skille meg og Lih. Vi elsker hverandre og skal finne en måte å være sammen på samme hva som skjer, sier Helge Finne til Fædrelandsvennen.Problemet for studenten fra Kristiansand er at UDI krever at 26-åringen må ha tjent minst 167.500 kroner siste år for å gi kona oppholdstillatelse og innvilge oppholds- og arbeidstillatelse på bakgrunn av familiegjenforening. Finne tjente ca. 75.000 kroner i fjor. Giftet seg i Norge

Det siste året har Finne studert, samtidig som Lih har vært sammen med ham og ventet på svaret på søknaden til UDI. Behandlingen av søknaden ble ifølge Finne forespeilet å være ferdiggjort på seks måneder, men svaret har likevel latt vente på seg i et helt år.- Vi har sendt et 20-talls fakser og e-poster, i tillegg til å ringe. 11 måneder etter at vi sendte søknaden fikk vi melding om at det var oppnevnt en saksbehandler. Det må jo bety at de ikke har sett på saken vår på 11 måneder, mens vi har ventet. Jeg har virkelig mistet troen på byråkratiet og systemet nå. Jeg ser at alt som er rutine fort kan bli galt, sier Finne.Kristiansanderen og Lih traff hverandre første gang i Hong Kong i 2001. Begge var backpackere på ferietur og bodde på det samme herberget. Etter møtet i Hong Kong traff de hverandre igjen senere på Macau.Vel hjemme fra 15 måneder som backpacker opprettholdt Helge og Lih kontakten via internett og telefon. Med andre ord et skikkelig avstandsforhold mellom Norge og Singapore.21. april i 2003 bestemte Helge seg for å fri og fikk ja av sin kjære. Et par måneder senere giftet de seg i Vågsbygd kirke, og Lih kom altså til Norge for å bosette seg sammen med sin mann. - Klikket galen

Det eneste som manglet for å gjøre idyllen komplett da, var å få innvilget oppholds- og arbeidstillatelse for jenta fra Singapore. Den tillatelsen regnet de med det skulle gå greit å få.- Jeg er norsk statsborger som har giftet meg med jenta jeg elsker. Jeg ville gifte meg med henne hjemme med min egen familie. Nå vil vi være sammen. Er det for mye forlangt at vi skal få dele livet i Norge, spør Finne.For 26-åringen var det et meget hardt slag å motta meldingen om avslag for kona Lih.- Jeg var på sommerjobben min på Falconbridge da mamma ringte. Hun hadde sett brevet fra UDI og åpnet det. Jeg klikket galen da hun fortalte at søknaden var avslått. Jeg trodde overhodet ikke det var mulig, fortviler Finne.Det unge paret er dypt fortvilet, og synes det er fryktelig ufortjent at de har havnet i en så fortvilet situasjon.- Jeg skjønner ikke helt hva de vil med oss. Kanskje de vil at jeg skal slutte å studere for å jobbe, men jeg har bare ett år igjen av utdanningen min som ingeniør. Hvis ikke det er det så tror jeg rett og slett de vil ha oss ut av landet, men de skal i alle fall ikke få skille oss. Blir vi tvunget til det, får vi flytte sammen til Singapore, sier Finne.Kristiansanderens kone har fått et alt annet enn godt inntrykk av møtet med det byråkratiske Norge. For henne har det siste året nærmest fortonet seg som å sitte i fengsel.- Jeg kommer ikke hit fordi Norge er et så fantastisk land eller rikt. Jeg kommer hit for å være med Helge, som er mannen jeg elsker. De hindrene som legges ut for oss skjønner jeg ingenting av. I starten forsøkte jeg å forstå hvorfor ting drøyde og var vanskelig, men jeg skjønner det ikke lengre, sier Lih. Savner familien

Jenta har aldri vært borte fra sin familie lengre enn to uker i ett strekk. Nå er det over ett år siden hun så dem sist.- Reiser jeg ut av landet kommer jeg ikke inn igjen. Jeg savner familien min veldig, men samtidig vil jeg være med Helge. Det er ikke så lett, sier 27-åringen.Tiden har nærmest stått stille for henne siden hun giftet seg med drømmemannen i Vågsbygd kirke.- Jeg har ikke hatt lov til å arbeide og tjene mine egne penger. Jeg har ingen rettigheter i forhold til lege eller tannlege, jeg har ikke engang noen identitet i Norge. Helge studerer, så vi har ikke hatt mye penger. Det siste året har jeg knapt turt å gå på kafè fordi jeg føler jeg bruker opp pengene våre. Jeg har heller holdt meg på hybelen vår og ventet på at Helge skulle komme hjem. Det eneste jeg har hatt å ta meg til er noen timer med norskundervisning hver uke, sier Lih.Lih og Helge har det siste året tæret på jentas sparepenger, samt det han har klart å skrape sammen som student.Hun har fagbrev i design og handel fra hjemlandet, og er halvveis i et studie tilsvarende økonomi og administrasjon.- Jeg har jobbet hele livet mitt. Jeg vil fremdeles jobbe og kommer ikke til å være noen byrde for samfunnet. Jeg vil bare være med mannen min, sier Lih.Nå anker paret avslaget fra UDI og håper at de skal få bli sammen i Norge.- Ventetiden er veldig vond og det virker som ingen egentlig behandler saken vår. Jeg forstår det ikke. Vi bare venter, sier Lih. christian.stavik@fedrelandsvennen.no