SKOLEPOLITIKK | I stortingsmeldingen «Kultur for læring», som regjeringen fremmer for Stortinget i juni, presenteres resultatet av Kvalitetsutvalgets innstilling, som ble lagt fram i juni 2003.«Kultur for læring» er en visjon for hvordan skolen skal være her i landet fra 6-åringene begynner i 1. klasse til elevene går ut etter videregående skole som 18-19 åringer. Utdanningsminister Kristin Clemet poengterer at mye er bra i norsk skole, men hun vil gjøre noe med svakhetene: Elevene som går ut av grunnskolen uten tilstrekkelige ferdigheter i å lese, skrive og regne. Hun vil skape en kultur for bedre læring. Hun vil øke kompetansen til såvel lærere som skoleledere. Hun vil gjennomføre nasjonale kvalitetsvurderingssystemer. Dette er det strid om, noe som bare må være fruktbart. Kristin Clemet bruker begrepene «mangfold» og «likeverd» i stedet for de sosialdemokratiske begrepene «enhetsskole» og «likhet» fra Gudmund Hernes sin tid som skolestatsråd. Clemet åpner for delegering og større lokal frihet. Lærerne skal få velge organiserings— og undervisningsformer, bl. a. skal en stor del av timetallet kunne disponeres fritt (ca. 25 prosent). Elevene skal også få muligheter til å velge fag og opplegg som passer deres evner. Hva så med tilpasset opplæring? Mye av dette kommer i konflikt med de nasjonale kunnskapsprøvene. Her må nok aktivitetene styres. «Kartet og terrenget» må justeres under marsjen de nærmeste årene. Prøvene må for all del ikke føre til stigmatisering av de enkelte skoler. Reformen skal gradvis gjennomføres i perioden 2006-08. Nye læreplaner skal utarbeides med tydeligere og mer forpliktende mål. Prislappen for hele reformen er 2,5-3,5 milliarder kroner. For læreplanene 120 milliuoner. I dette innlegget konsentrerer jeg meg om grunnskolen.1) Lese- og skriveopplæring fra 1. klasse (6- åringene).2) Barne- og mellomtrinnet slås sammen (1.-7. klasse)3) Timetallet utvides med fem uketimer fra 2004/2005, og fire uketimer på barnetrinnet fra 2005/2006. Dette vil gi ni flere uketimer.4) Elever på ungdomstrinnet (8.-10. klasse) kan ta fag fra videregående skole (overlapping). Helt nytt.5) IKT prioriteres for alle. 6) Fysisk aktivitet hver dag.7) Nasjonale prøver i lesing, skriving og regning på enkelte klassetrinn: 4. klasse, 7. klasse og 10. klasse. Skal erstatte eksamen. Muntlig eksamen beholdes i 10. klasse. 8) 2. fremmedspråk obligatorisk ved siden av engelsk i ungdomsskolen. Kan gjøres gjeldende fra 5. klasse. Karakteren teller ved opptak til videregående skole. 9) Forsøk med filosofi som fag. Interessant!10) Sidemålseksamen fjernes. Dessverre. 11) Mindre spesialundervisning? Mer tilpasset? Hvordan?12) Mer moderne matte. Teknologi og design inn i matte/fysikk. Jeg har forsøkt å beskrive den nye grunnskolen med lengre skoledager, nye planer og nye lærebøker. Diskusjonen vil pågå i årene fremover. Vær sikker. Knut HaslerudLærer, skolepolitiker