SELVGODHET | Jeg merker meg at debatten om hvilken by som skal være administrasjonsby for Agder enda en gang er blitt reist. Og jeg undrer meg litt over hele problemstillinga. For hvorfor er det nødvendig å plassere mest mulig i en by på bekostning av den andre? Her tror jeg vi har arvet litt av den osloensiske selvgodheten.Oslo har yndet å bli kalt hovedstad på bekostning av andre byer. Nesten slik at andre byer kan kalles reservebyer. Hvorfor er det blitt slik at da jeg via Opplysningen søkte et hovedkontor for et landsdekkende selskap, fikk kommentaren: «Da ligger det nok i Oslo». Det er i ferd med å slås en kile inn mellom Oslo og resten. Jeg trodde at data og kommunikasjon skulle binde Norge mer sammen, men det ser ut til å skje det motsatte. Den veksten vi har sett i offentlig sektor i Norge de siste årene har stort sett vært i Oslo. De litt større byene har vokst mindre mens stillinger legges ned på mindre steder. Og vi vet jo at hver offentlige stilling utløser fem nye innen privat sektor. Det er det offentliges stimuli gjennom nye stillinger som må ta mye av ansvaret for de galopperende husprisene i Oslo-området, og i Kristiansands-området. Så langt har dette gått at det finnes stillinger der det offentlige har gitt lønnstillegg for å kompensere for høye boligpriser. Men staten desentraliserer jo sier noen. For eksempel Post— og teletilsynet til Lillesand. I den store helheten er dette forsvinnende lite.Derfor er det rimelig å spørre: Hvorfor må alle departement og tilhørende kontor være i Oslo? Hvorfor må alle regionskontor ligge i Kristiansand? Kan vi ikke flytte dem; Stortinget, Operaen, NRK og landskamparenaen for fotball langt unna «gryta» og bruke midlene til å bedre kommunikasjonstraseene som vei, fly og tog. Prominente gjester har da ikke vondt av å sitte i to timer på høyhastighetstog til Arendal. Eller om Operaen ble sprengt ut inne i et fjell på Vestlandet. Mye mer spennede plassering det enn i tjukkeste Oslo med en trafikkmaskin som nabo. Problemet er bare at vi daglig utsettes for en massiv påvirkning om at det er i byen det skjer. Et eksempel på dette er at Oslo-dialekt som begrep er forsvunnet til fordel for noe de kaller normert. Dialekt er avarter av det «ekte norske språket», som vi hører på radio og TV, og som vi lærer våre nye landsmenn. Og de unge som fortsatt forsøker å være sørlendinger må snakke slik som i byen for å bli forstått. På Sørnytt virker det av og til som om Kristiansand er lik Sørlandet. De som vil være noe i samfunnslivet, må være det i «byen».Jeg ser poenget med å legge offentlige tjenester der det bor mye folk , og innsparinger med transport. Men samtidig har mange bosatt seg nær byen fordi det ikke lenger fantes nok tilbud i de ytre områder. Jeg mener at det er mulig å bremse denne utviklingen uten at det behøver å koste så mye, og at vi bør gjøre det. Jeg har hørt det spådd at om 100 år så består Norge av en stor by og en stor utmark. Er det slik med Sørlandet om 50 år?Hvorfor kan man ikke desentralisere regionale oppgaver også, og bruke det man sparer på skyhøy kontorleie i byen på oppgradering av transportårene i landsdelen i stedet. Å stimulere Arendal er glimrende, men hvorfor ikke åpne for flere. Det er mange kommuner her som kunne trenge en håndsrekning. Og tenk hvilket bidrag til å binde landsdelen sammen{hellip}Tore SmeplassSongdalen