KVINESDAL: — Jeg ringte til Annemor fredag kveld og sa at nå måtte vi treffes. Det er utrolig å møtes etter 60 år, sa en opprømt Gudny Høiland fra Lyngdal til Fædrelandsvennen på Liknes lørdag. Da seniordanserne fra Kvinesdal og Lyngdal var ferdig med oppvisningen foran scenen midt i Liknes sentrum lørdag formiddag, slapp Gudny Høiland taket i dansepartneren og gikk rett over til sin gamle bekjente. Der stod Annemor Thorsen og ventet - i ekte USA-look med sterk rosa damedress, hatt med gullbånd, store solbriller, anheng i ørene og rikelig med ringer på fingrene.- Så gøy å se deg igjen. Tenk vi var bare 15 år den gangen da vi jobbet på Utsikten. Jeg får tårer i øynene, sa Annemor Thorsen. Hun er fra Kvinesdal, men har bodd i USA siden 1950, først i New York men nå de siste 16 årene i Palm City sør for Orlando i Florida. Men hver sommer er hun hjemme i Norge. Og hvert år på nå 16 år gamle populære Utvandrerfestivalen. - Jeg treffer alltid noen her som det er moro å snakke med. Ikke minst Gudny, sa Annemor før de to gamlevennene hastet av gårde for å få seg noe hjemmebakt til kaffen.Utvandrerfestivalen i Kvinesdal er nettopp et treffpunkt som disse to damene er et eksempel på. Her møter bygdefolk de som har vært ute og fått med seg litt ekstra tykk l-uttalelse hjem. Og aldri er de mer amerikanske enn på festivalen. Prosjektbandet «Thank Williams» skapte god, genuin country-stemning fra scenen på Liknes lørdag. De har bare opptrådt sammen to ganger før - på Utvandrerfestivalen i år og i fjor. - Vi fremfører en hyllest og takk til countrymusikkens store låtskriver og artist, Hank Williams. Han var sammen med Johnny Cash selve låtskrivingens far i musikkhistorien, sier gitarist og sanger Tor Arne Barøy. - Vi tolker Hank Williams og spiller ham slik vi tror han ville spilt country i dag, sier Kai Skår som spiller steelguitar. Barøys Willams-stemme og Charlie Blackwaters sugende munnspilltoner skapte den helt rette atmosfæren med høy Williams-faktor.Fred Bjerke fra Bernt Balchen Lodge i Kristiansand holdt tale for dagen lørdag. Han knyttet båndene fra utvandringen fra siste halvdel av 1800-tallet og helt fram til innvandringen i våre dager i en mer globalisert verden.- Den største utvandringen fra Norge var i 1882 da 28.000 mennesker utvandret til USA. Det året det utvandret nest mest, var ikke lenge siden, i 1989. Da de første utvandrerne dro til USA, oppfattet de at det ikke var folk der men at fruktbare landområder lå der udyrket og klare til bruk, sa Bjerke.Han pekte også på hvordan bygdesamfunnene lengst vest i Vest-Agder har blitt påvirket av den massive utvandringen som skjedde fra de karrige småbrukene med store barneflokkene. - Her vet alle hva vi snakker om når de hører om floorlegger og sidewalken, sa Fred Bjerke. svein.versland@fedrelandsvennen.no