AGDER: Over 10.000 dekar skog gikk tapt i den omfattende brannen i fjor sommer. Etter brannen har Justisdepartementet bedt alle landets brannvesener om å komme med innspill for hvordan slike branner skal unngås i fremtiden.

– I et brannvesen med store geografiske avstander tror vi at folk med traktor og tankvogn, kjentfolk og andre med erfaring kan danne en form for beredskap. I perioder hvor brannindeksen overstiger et visst nivå kan det være greit å få kjørt opp materiell til utsatte steder, sier ordføreren i kommunen som ble landskjent da den største brannen i Norge siden andre verdenskrig herjet.

Klaget sin nød

Mens brannen herjet klaget flere lokale bønder sin nød over at de ikke fikk bidratt under slukningsarbeidet.

– Det er klart at det kan virke frustrerende at de som er kjente og vet hvordan ting skal kjøres ikke får være med å styre. I fremtiden håper jeg at vi kan få en brannberedskap som får hjelp av kjentfolk som vet hvor de raskeste og beste veiene er, sier Pedersen.

– Når en slik situasjon oppstår vil mange bidra. Hva som er hensiktsmessig bruk av utstyr er noe slukkeledelsen må avgjøre. At noen opplevde å bli avvist mener vi er beklagelig, men man må kunne avvise eller sette ressurser på vent, sier leder for Østre Agder brannvesen, Jan Kongsvik, som hadde ansvaret for slukningsarbeidet i Froland.

Ønsker nytt ressursregister

Samtlige brannsjefer i Vest-Agder og Sivilforsvaret i Vest-Agder har signert et brev til Justisdepartementet hvor de ytrer ønsker om et samarbeid med skogeierlagene om et register hvor personell— og materiellressursene registreres.

– Tanken er at vi som brannvesen skal slukke brann. Lokale skogeiere og bønder med traktor, 6-hjuling eller lignende kan likevel være en veldig viktig ressurs for å frakte vann, slanger, pumper og ikke minst bidra med lokalkunnskap, sier brannsjef i Brannvesenet Sør IKS, Jon Inge Aasen, til fvn.no.

Aasen mener at brannvesenet, bønder og skogeiere årlig kan møtes for å snakke om hvordan de kan bistå i en eventuell situasjon hvor det bryter løs skogbrann.

– Det er helt sikkert at bønder er mer enn bønder og det har vi sett gang på gang. Det finnes mange gode eksempler på at bøndene angriper brann og er til uvurderlig hjelp, sier Aasen.

Fikk hjelp av kjentfolk

Tidlig i fjor sommer brant 5000 mål skog ned i Kvinesdal. For å få tidlig kontroll ble lokalkjente sivilister med brannvesenets folk inn i området hvor det brant.

– Da det brant i Kvinesdal brukte vi også mannskaper fra Farsund, Hægebostad, Lyngdal og Sivilforsvaret. Vi hadde også med oss kjentmann og skogbrannsnekkere som bidro i arbeidet, sier Aasen.

Takket være rask innsats fra skogbrannhelikopter kunne brannen tidlig slås ned, men like godt gikk det ikke noen uker senere i Froland.

Ønsker større brannenheter

I notatet fra brannvesenene i Vest-Agder kommer det også fram at det er ønskelig at det interkommunale utvalget mot akutt forurensing (IUA) samarbeider ved skogbrann. Sivilforsvaret, som bistår ved en rekke skogbranner, er positiv til forslaget og er samtidig glad for at brannenhetene stadig blir større.

1. januar slo brannvesenene i Kristiansand, Søgne, Songdalen, Birkenes, Vennesla og Lillesand seg sammen til en felles brannenhet. Fra før finnes det tre interkommunale brannvesener vest i Vest-Agder, i Setesdalen og i Aust-Agder.

– Vi synes det er en kjempefordel at kommunale brannvesener slår seg sammen til slagkraftige enheter. For oss er det enklere å forholde oss til større brannvesener, sier distriktssjef Geir Ellingsen fra Vest-Agder sivilforsvarsdistrikt, til fvn.no.