KRISTIANSAND: — Jeg ble helt overveldet da jeg fikk vite det. For oss betyr det at vi kan arrangere ting, uten å være så redde for økonomien vår, sier Tom Atle Steffensen, styreleder i Landsforeningen for Ryggmargsskadde (LARS) Agder.
Det er Team RHS (Randesund helsesenter) som har tatt på seg spandersykkelbuksene. Alle sponsorpengene de får inn, gir de til veldedige formål. I år trakk LARS det lengste strået.
— Dette er litt av fundamentet vårt. Vi skal samles og ha det gøy, komme i form og aller viktigst; gjøre noe for andre, sier Rune Magnussen, mannen som startet Team RHS.
Dårlig økonomi
Den to år gamle Sykkelgruppen, som møtes på hjul to-tre ganger i uka, har hatt en kraftig økning av både medlemmer og sponsorkroner.
— I fjor var vi 14 syklister som fikk inn 14.000 kroner. I år er vi 50 med omlag 70.000 kroner å gi bort. Med dem vil vi være med på å gjøre dørstokkmila for bevegelseshemmede kortere. Jeg fikk helt frysninger da jeg fikk høre hva pengene vil gå til, sier Magnussen.
Steffensen forteller mer om det.
— Vi har hatt en veldig dårlig økonomi. Spesialutstyr er veldig dyrt, og det koster å lage samlinger. Med kun 7000 kroner i månedlig støtte, skal denne gaven bli brukt vel. Vi må sette oss ned og snakke om hva pengene vil gå til helt konkret, men med dem kan vi skaffe oss utstyr og få til flere arrangementer. Dessuten vil vi fortsette samarbeidet med andre organisasjoner.
Her nevnes blant annet innebandy med VIgør, curling med Christiansands Curling Club og samarbeid med Oddersjå.
— Vi vil ikke ha et eget idrettslag, men trene på lik linje med alle andre. Å drive med fysiske aktiviteter er sosialt og gir en forbedret allmenntilstand. Men innebandy kan for eksempel også hjelpe til med å gi en bedre kontroll over rullestolen, sier Steffensen.
Oppfordring
Også for Rune Magnussen betyr idretten mye. Han forteller hvorfor han trives så godt på to hjul.
— Sykling er en idrett som ikke er særlig belastende for leddene. Klarer du å komme deg opp på en sykkel, kan den være med på å forlenge idrettskarrieren din, påpeker han, som ikke tør å tenke på hvor mange sykkelkamerater de vil være neste år, om økingen fortsetter.
— He he, jeg håper ikke vi blir så veldig mange flere, da kan det bli vanskelig å organisere. Men det er en takknemlig jobb, spesielt nå som sponsorene har vært så gavmilde. Det føles utrolig deilig å kunne bidra til folkehelse. Jeg skulle bare ønske vi kunne gi enda mer, sier Magnussen, som oppfordrer andre lag til å gjøre det samme.