Hva er «Futbol de la Vida»?

— Det er en organisasjon som støtter barn og unge i Nicaragua. Den drives på frivillig basis med støttespillere i Norge og en liten stab i León, Nicaragua. Jeg studerte der for noen år siden, og forelsket meg i landet. Jeg ble bevisst på at det finnes store forskjeller i verden, og fikk lyst til å bidra med noe positivt. Fotballen er et kommunikasjonsmiddel, et slags «verdensspråk» som binder mennesker sammen og skaper masse engasjement.

Du var i Nicaragua i mars, hvordan var det?

— Kompisen min, Johnny Gunnufsen, og jeg dro ned med koffertene fulle av fotballdrakter, t-skjorter, drikkeflasker og andre sponsoreffekter som vi delte ut til barna. De ble selvfølgelig veldig glade, og viste stor takknemlighet. Sammen med de norske studentene som er i León hjalp vi til med å fikse kloakksystemet til et daghjem for barn. Det nyeste prosjektet er å finne en tomt hvor vi kan bygge fotballbinge. Planen er at den skal stå ferdig i løpet av tre år.

Gjør du med dette på fulltid?

— Nei, det er foreløpig en hobby. Jeg er utdannet sosionom og jobber med barnevernet og enslige asylsøkere. Drømmen er å en gang i framtida ha Futbol de la Vida som heltidsjobb. Men de små framskrittene er viktige, og jeg hadde ikke klart å holde organisasjonen i gang uten gode støttespillere.

Driver «Futbol de la Vida» arbeid i Norge også?

— Ja, vi har hatt innendørs fotballtreninger i vinter, og prøver å få til noe ute i sommer. Det er mest for gøy og et tilbud åpent for alle. Vi har vært i gjennomsnitt 15 personer, fra blant annet Norge, Afghanistan, Russland og Eritrea. Av og til blir det «kulturkræsj», men fotballen bygger broer.

Hva vil du oppfordre nordmenn til?

— Jeg arbeider mye med mennesker med flerkulturell bakgrunn, og jeg mener at det er viktig å møte hverandre med respekt, åpenhet og ydmykhet. Både i Norge, i Nicaragua og i alle andre kulturer finnes det gode og mindre gode mennesker. Vi må bli kjent for å forstå hverandre og for å unngå fordommer. I tillegg tror jeg det er sunt å reise. Vi trenger å se at Norge er ei grønn grein, og at ikke alle har det like greit som oss.