— Fortell om deg selv?
— Jeg er opprinnelig fra Molde, men kom til Mandal for 35 år siden ene og alene på grunn av kjærligheten. Den er der fortsatt, og dermed har jeg blitt her. Jeg har jobbet i oppvekstbransjen i hele mitt liv, i barnehage, i grunnskolen, i videregående skole og nå som pedagogikklærer og forsker på Universitetet i Agder. Det er her jeg fant min hjertekollega, Hanne Stousland, som jeg har skrevet boken sammen med.
— Hva slags bok er dette?
— Vi mente at i dette store likestillingsåret har universitetet en oppgave i det å drive kunnskapsbasert diskusjon om likestilling mellom kjønn. Særlig i Agder, som fortsatt er likestillingsversting i Norge. Vår visjon er at dette er UiAs gave, fra oss på golvet på universitetet, til befolkningen. Særlig forvaltningen og næringslivet.
— Det er mange ulike forfattere?
— Det er til sammen 14 ulike forfattere, pluss Hanne og meg. Vårt kapittel handler om hvordan universitetet kan lære opp lærerstudenter til å bli bevisste på hvordan de kommuniserer med barn og unge. Hvem er jeg, og hva skal jeg bli? Det er med utgangspunkt i at Norge er i en særstilling, og spesielt Agder, i å velge tradisjonelt. Særlig gjelder dette yrkesfag. Det er fortsatt fordommer i forhold til å velge yrke.
— Hvordan da?
— Det er litt særtypisk at sykepleiere er damer og ingeniører menn. Men det skjer mye positivt i Grimstad-miljøet i samarbeid mellom UiA, NHO og partene som driver fag- og yrkesopplæring for å få jenter til å velge realfag. Og vi har en optimistisk tid med en ny generasjon bevisste unge, og med forskere som forsker på likestilling.
— Hva tenker du om selve jubileet?
— I Norge har vi grunn til å feire. Vi har alt lovverk på plass for å hindre diskriminering og fremme likestilling. Men det har lett for å bli en sovepute, og vi har fortsatt en ang vei å gå, både når vi ser på politisk arbeid, tilrettelegging i arbeidslivet og egne holdninger til andres kjønn, og til det å ta frie, modige valg.