LINDESNES: – i år blir det nok rekord. Vanligvis pleier du å veve 30 meter i året, men nå i midten av november har du allerede passert lengden. Har du forresten tid til et intervju med avisen? ler aktivitør Lise Vea.
– Ja, jeg har jo nok av tid, men du må jo klargjøre vevstolen på nytt. Dette går alt for sent, humrer den spreke 96-åringen.
Sliter med synet
Gudrun bor på eldresenteret i Spangereid, og mye av dagene tilbringer hun bak vevstolen. Hun ser svært lite, men klarer seg med hjelp av lupe og sterkt lys.
– Jeg er nærsynt. Men hvis jeg tar fargene helt inntil leselampa, ser jeg dem, overbeviser Gudrun.
Det er ikke så rent få filler som må klippes opp for å mate tempoet til Gudrun. Svigerinnen hennes, Gunda Johannessen, sørger for filler og en del klipping. Derfor trenger ikke eldresenteret spytte inn penger i vevprosjektet til Gudrun
Med minst 30 meter i året, blir det etter hvert veldig mange meter. I hele 21 år har hun vevd til den årlige basaren som er til inntekt for eldresenteret. Det skulle bli 630 meter som har blitt til glede for mange basarfolk. Hvor mange meter med filleryer hun tidligere i livet har vevd, er ganske så usikkert. Det som er sikkert, er at det er ufattelig mange.
God datostempling
– Jeg har ei av Gudruns filleryer, og den har vart i 40 år. God kvalitet, forsikrer Marie Fidje som er en av hjelperne på senteret.
– Jeg har alltid vevet. Helt fra jeg var lita jente, skyter Gudrun inn.
– Hvor mange meter har det blitt?
– Nei det har jeg ikke noen formening om, men det er uansett blitt veldig mange. Tidligere vevde jeg mye for folk, så det har blitt mange hundre meter, svarer en leende Gudrun.
96-åringen har humor så det holder, og "kjefter" på Lise Vea som ikke har satt opp nye renner på vevgangen.
– Nei, jeg får heller.spørre Solveig. Dette går alt for tregt, humrer Gudrun småertende
Rundt henne sitter et titalls godt voksne kvinner fra bygda. Det prates og drikkes kaffe, og skjenkes en stor bit beundring over Gudrun som trakterer vevgangen
Vevsjefen
– Gudrun er sjefen. Mange her følger med på henne, og de har lyst til å begynne. Hun inspirerer utvilsomt til at alle kan få det til dersom de ønsker det, sier Lise Vea.
– Ja, det er viktig å ha noe å holde på med, mener hovedpersonen. På neste basar er det mange meter av hennes filleryer på både lodd og bok.
– Gudrun mestrer denne aktiviteten. Selv om hun har veldig dårlig syn, fikser hun det likevel. Imponerende, mener Lise Vea og legger til en ting ekstra:
– Gudrun har alltid kokt drikkevannet og det har vi flirt av. Men når du ser hvor sprek 96-åring vi har her, så tror jeg det kan være lurt. Dessuten tar hun alltid tran, og har alltid tranflaska med i veska.