GRIMSTAD: — Det første vi tenker, er jo at vi får lyst til å hugge ned alle trærne. Men nå må vi la denne forferdelige hendelsen hvile litt før vi bestemmer oss for å gjøre veldig mye annerledes, sier Solveig Vollan Larsen, leder i Hokus Pokus barnehage i Grimstad, der fallulykken skjedde.
Det var 21. mai den fem år gamle gutten falt rundt tre meter etter å ha klatret opp i et tre i barnehagen. Politiet i Grimstad har etterforsket saken.
— Saken ligger fortsatt hos oss, men dette blir nok mer en intern sak for barnehagen. Vi kommer ikke til å konkludere med noe i etterkant av ulykken. Vi har snakket med de ansatte, men kommer ikke til å gjøre noe mer nå. Det har ikke skjedd noe straffbart eller noe uaktsomt i den grad at vi vurderer påtale, sier Leif Viken, politiførstebetjent ved Grimstad politistasjon.
Ifølge leder Vollan Larsen går det bra med femåringen. Han er nå kommet hjem fra sykehuset.
— Det var full bemanning da ulykken skjedde, men ingen så selve fallet. Det skjedde noe på et klatrestativ i nærheten, slik at de ansatte sto med ryggen til akkurat da dette skjedde. Noen barn er veldig gode til å klatre og kan klatre fort. Det er sikkert hundre forskjellige meninger om dette, men ingen foreldre har bedt oss kappe trærne på to meter, sier Vollan Larsen.
Hokus Pokus-barnehagene eies av Studentsamskipnaden i Agder (SiA). Ifølge administrerende direktør Steinar Finseth hadde barnehagen nylig hatt tilsyn, uten at det aktuelle treet ble pekt ut som farlig. I fagmiljøet går det nå debatt om farer i barnehagen.
— Nå kommer det mer og mer forskning som advarer mot å fjerne alle farer. Når det har skjedd en så alvorlig hendelse, er det vanskelig å snakke om hvor viktig det er at barn klatrer i trær. Men det er viktig at barn får teste grenser. Vi fratar barndommen noe hvis vi skal ta vekk alle farer. For det hører med til livet, og er en del av barnas læring. Men dette temaet er veldig vanskelig, og det blir mye følelser når vi nettopp har hatt en sånn ulykke, forteller Vollan Larsen.
De ansatte i barnehagen har vært svært preget etter ulykken.
— Vi var så redde og har hatt det vondt, men aller verst er dette selvfølgelig for den berørte familien. Heldigvis gikk det bra, det sier vi til hverandre hele tiden, forteller Vollan Larsen.