FRITT FOR DYNAMITT: Slik ser de danske arkitektene for seg å plassere en del av bebyggelsen på Kroodden i klyngetun. Mest mulig av vegetasjon og terrengformer skal bevares. Foto: VANDKUNSTEN/RAMBØLL
LITE BESØKT: Møvik fort har en kanon som bare blir sett av 8000-10.000 gjester årlig. Og det til tross for at den regnes som en europeisk attraksjon. Foto: Kjartan Bjelland

Kristiansand: Møvik fort ble i vår fredet av Riksantikvaren, men det skal fortsatt være plass til 800 boliger utenfor verneområdet på Kroodden.

— Dere bruker for mye asfalt! Veier, sykkelstier og fortau. Det fyller for mye av landskapet, sa Jan Albrechtsen under et seminar om Kroodden på Odderøya tirsdag.

Han er partner i den anerkjente «tegnestuen» Vandkunsten i København, og allerede i fjor uttalte han seg overfor Fædrelandsvennen svært kritisk til nordmenns forbruk av dynamitt for å innpasse bebyggelse.

Han lader kanonen og holder kritikken varm. Som arkitekt i et paddeflatt land, blir han slått i bakken over landskapet i Norge. Nå starter for alvor jobben med å smelte fort, kanonmuseum og boliger sammen til et unikt utviklingsområde.

— Vi er ikke bedre eller dyktigere enn andre, men tenker litt annerledes. Her blir det ikke eneboliger med stor, flat hage, dobbelgarasje og carport, det skal bli en litt annen måte å bo på. Vi vil lage noe som har sin egen identitet, forklarer Albrechtsen.

- Grelle eksempler

Tirsdagens seminar ble et startskudd for samarbeidet mellom kommune, vernemyndigheter, Vest-Agder-museet og eiendomsutviklere. Alle skal bidra til at 274 mål historisk grunn blir tatt i bruk på nennsomt vis, og det krever spleiselag.

Arkitekten kunne like gjerne spilt en kassett med gamle Kim Larsen-slagere. Alt var søt musikk i norske ører.

— Vi har et par grelle eksempler på flatsprengte boligfelt her i byen, så hvis vi kan unngå det, uttalte møteleder og teknisk direktør Ragnar Evensen fra Kristiansand kommune.

— Inspirerende. Jeg oppfordrer dere til å ta det med videre, påpekte seniorrådgiver Anne Midtrød fra Riksantikvaren.

Hun sier til Fædrelandsvennen at de innenfor verneområdet kan tillate et nytt museumsbygg, at hus kan gjenreises på gamle tufter, og at utearealer og aktivitetsanlegg utvikles for sambruk med boligområdet.

Lillebroren til Møvik-kanonen står i Hanstholm, og lokker 60.000 gjester årlig mot snaue 10.000 her på berget. Nå vil man blant annet rekonstruere den gamle, smalsporede jernbanen som kan frakte gjester rundt i området.

- Må fort videre

Plan- og bygningssjef Gunnar Stavrum i Kristiansand har vært med og utviklet prosjekter som Spangereidkanalen og Kilden. Begge har krevd en innsats fra mange hold, og endt med suksess.

— Vi må gå skritt for skritt i retning noe som blir stadig mer ambisiøst. Jeg er hundre prosent sikker på at dette er mulig å få til, understreker Stavrum.

Han foreslår at kommune og fylkeskonservator nå setter ned en prosjektgruppe for å stable på beina utviklingsbehov og finansiering.

— Det er viktig at vi nå kommer fort videre. Boligprosjektet er innstilt på å bidra økonomisk til både Vågsbygdveien og kanonmuseet, opplyser prosjektleder og eiendomsutvikler Torleif Repstad.

Boligene på Kroodden har vært planlagt siden 1995. Som grunneier er kommunen dominerende eier (60 prosent), mens Repstad Utvikling AS og Byggmo Holding AS har 20 prosent hver seg i prosjektet. De 800 boligene i terrengtilpassede klynger med to, tre og fire etasjer skal realiseres over en periode på 15–20 år, de første om tre års tid.

Før sommeren blir reguleringsplanen lagt ut på høring. Politikerne vil trolig si ja til å rive tankanlegget, noe som åpner for 100–150 boenheter, 450 båtplasser og friområde langs sjøen.