KRISTIANSAND: Dommen fra Kristiansand tingrett er i samsvar med påstanden som aktor, politiinspektør Nils Anders Grønås, la ned i retten da saken mot 19-åringen og tre andre ungdommer ble avsluttet forrige fredag.

Kritiansand tingrett mener 19-åringen ikke er troverdig når han forklarer at både utpressingsforsøket av ordfører Arvid Grundekjøn og ranet av to jevnaldrende i Vågsbygd, ble utført fordi han selv ble presset til det av kriminelle bakmenn i mc-miljøet.

Ikke troverdig

Under straffesaken gikk det fram av forklaringene som ble gitt fra både vitner og de tiltalte, at mc-klubben Mongols hadde regien både bak utpressingen og ranet. Disse forklaringene har ikke retten funnet troverdig. Kristiansand tingrett mener at den tiltalte alene har stått for planleggingen og gjennomføringen av utpressingsforsøket mot ordfører Grundekjøn uten noe press og uten noen medhjelpere.

Premissene for dommen

I rettens premisser heter det blant annet om forberedelsene til utpressingen:

Tiltalte har utdypet dette ved å fremholde at han i løpet av vinteren/ våren 2012 korn i kontakt med personer som han først senere forsto var del av et organisert kriminelt motorsykkelmiljø i Kristiansand. Disse personene fattet interesse da de forsto at han var venn/bekjent med datter til fornærmede, og som de hadde opplysninger var ordfører og en velstående person.

Tiltalte har forklart at utover våren 2012 kom disse personene med en rekke forslag/ideer om hvordan de kunne presse fornærmede for penger, og som innebar, ifølge tiltalte, bruk av alvorlig vold og kidnapping. Tiltalte har forklart at han, for å skjerme/hindre at fornærmede skulle bli utsatt for slike handlinger, gikk han med på å bistå disse personene ved å formulere et brev hvor fornærmede ville føle seg presset til å betale en pengesum.

Tiltalte har forklart at han laget et utkast til brev — brevets del 1, men at de andre personene krevde at brevet skulle holdes i en langt mer skjerpet tone, og derfor ble han beordret til å utforme del 2 av brevet,

Tiltalte har videre forklart at han på dette tidspunktet følte seg helt maktesløs overfor det kriminelle miljøet de to representerte, og at han, av frykt for å bli utsatt for alvorlig vold, ikke våget å opponere, men at han gjorde det han fikk beskjed om".

Ingen nødsituasjon

Rettens konklusjon er at tiltalte ikke var i noen nødsituasjon, og anfører blant annet:

"Retten har i sin bevisvurdering vektlagt at tiltalte i sine forklaringer har vegret seg for å komme med detaljer, og har begrunnet dette med frykt for represalier. Retten finner det imidlertid påfallende at tiltaltes vegring også gjelder detaljopplysninger som ville ha vært verifiserbare, og som kunne ha underbygd hans forklaring om å vare utsatt for press. Retten finner det vanskelig å forstå at disse detaljopplysningene ville kunne ha utløst slike represalier som tiltalte var redd fat.

Retten har også merket seg at bevisføringen har vist at tiltaltes venner, som han vanket med daglig, i sine vitneforklaringer ikke kunne bekrefte tiltaltes opplysninger om at han var blitt " fanget inn" i et kriminelt nettverk. Et vitne anførte i sin vitneforklaring at han anså utpressingen som tiltaltes egne planer og at videre at tiltalte overfor ham hadde fortalt at " han (tiltalte) hadde en plan b om á forklare at han var utsatt for press fra et organisert kriminelt motorsykkelmilja",

Vitner fortalte at tiltalte allerede gjentatte ganger våren 2012 hadde fortalt at han kjente fornærmedes datter, og at han kunne presse fornærmede for penger ved å si han hadde negative opplysninger om datteren".

Aggressiv form

Retten har betegnet utpressingsbrevet som aggressivt i formen og tonen. Det er tema når retten vurderer straffeutmålingen:

"Retten finner det også, skjerpende at fornærmedes rolle som ordfører har vært tillagt vekt av tiltalte. Retten bemerker at det er viktig utifra et demokratihensyn at personer styrende/ledende posisjoner skal kunne utøve sin gjerning/virksomhet i trygghet uten å frykte at de kan bli utsatt for straffbare handlinger.

Retten anser det også som skjerpende at tiltalte begikk ranshandlingen kort tid etter at han var blitt løslatt fra varetektsfengsel som følge av utpressingshandlingen. Etter rettens skjønn viser det en fast forbrytersk vilje hos tiltalte".

De øvrige tre tiltalte i saken var knyttet opp mot ranet og hadde ingen forbindelse til utpressingen av ordføreren.