PÅ MUR: Einar Ruud utnytter alle krinkler og kroker av hagen, og dyrker smakfulle småtomater på en mur som krysser hagen. Foto: Henrik Ihme
I HØYDEN: Einar Ruud dyrker tomater i høyden for å spare plass. Her er kassene fylkt med jord og tomatplanter festet over hverandre til en stang. Foto: Henrik Ihme

SØGNE: — Jeg ønsker å gjøre folk oppmerksomme på hvordan de kan skaffe mat til eget forbruk selv. Det året hvor tørke eller sykdommer reduserer verdens avlinger med 10 - 20 prosent så er vi også i faresonen for å ha for lite mat, sier Einar Ruud til Fædrelandsvennen.

PÅ MUR: Einar Ruud utnytter alle krinkler og kroker av hagen, og dyrker smakfulle småtomater på en mur som krysser hagen. Foto: Henrik Ihme

Ruud er pensjonert lærer fra den gamle landbruksskolen i Søgne, og holder en imponerende hage hjemme på Geiteråsen. Han kontaktet Fædrelandsvennen med et ønske om å få folk interessert i matdyrking – sånn for sikkerhetens skyld.

Dyrker fram

Ruud utnytter hver kvadratmeter av hagen til dyrking. Blomstene og trærne utgjør sin del, men dyrking av bær, tomater, agurker, squash, gresskar og masse andre frukter og grønnsaker gjør hagen til et minigartneri.

I HØYDEN: Einar Ruud dyrker tomater i høyden for å spare plass. Her er kassene fylkt med jord og tomatplanter festet over hverandre til en stang. Foto: Henrik Ihme

— Man trenger ikke en stor hage for å dyrke mat. Man kan dyrke i kasser satt over hverandre i høyden, på hustak eller i vannkultur, altså helt uten bruk av jord, sier Ruud.Han viser til at salat, ris og mais bare er noen vekster som kan dyrkes i vann tilsatt næringsstoffer, holdt opp ved å settes ned i en isoporplate.

— Vest-Agder landbruksskole var faktisk blant de første til å ta i bruk denne teknikken på 1970-tallet. I dag dyrkes blant annet tomater og agurker på denne måten rundt om i verden, sier han.

- Avhengig av import

Torstein Steine, instituttleder ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap på Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, gir Ruud rett i at vi også i Norge plutselig kan befinne oss i en situasjon med prekær matmangel.

— Folketallet stiger, og dersom den globale matproduksjonen går ned blir det manko. Da kan andre land slutte å eksportere mat, og i Norge er vi litt for mye avhengig av matimport, sier han.