KRISTIANSAND: I en rapport fra Norges Forskningsråd kommer det fram at UiA er det universitetet i landet som bevilges minst fra Forskningsrådet.
I 2012 leverte UiA 30 søknader til Forskningsrådet, og fikk tildelt 6,3 millioner kroner.
I tillegg kommer det fram at UiA har en fallende tildelingsrate. Universitetet i Stavanger som det er naturlig å sammenligne UiA med, leverte 52 søknader, og fikk tildelt 25,7 millioner kroner.
— Kvalitetsstempel
Harald Furre er administrerende direktør i analysefirmaet Oxford Research. Han reagerer på at Universitetet i Agder (UiA) ikke søker om flere eksterne midler fra Forskningsrådet.
— Alle som vil drive med avansert forskning, søker om midler fra Norges Forskningsråd. Å få slike bevilgninger er et kvalitetsstempel, i og med at vurderingen av søknaden avgjør tildelingen, sier Furre til Fædrelandsvennen.
- Kan heve nivået
Furre mener ikke at UiA er dårlige på forskning, men mener at for å bli et fullverdig universitet som satser på forskning, så må UiA søke om flere eksterne midler.— For hver 1000-lapp man får innvilget av Forskningsrådet, vil Kunnskapsdepartementet legge til 138 kroner. Jeg skjønner ikke hvorfor universitetet ikke søker om flere av disse midlene. Da kan de bidra til å heve nivået på forskningen, sier Furre.
Han ønsker seg et sterkt universitet i regionen, og ønsker derfor debatt rundt forskningsaktiviteten ved UiA.
- Misvisende
Rektor ved Universitetet i Agder, Torunn Lauvdal, mener at rapporten fra Forskningsrådet er misvisende.
— Tallene representerer kun de prosjektene der UiA er prosjektleder. Vi er med på mange flere prosjekter som får bevilgninger. I 2012 fikk vi til sammen 19 millioner kroner fra Forskningsrådet, informerer Lauvdal.Rektoren mener at det er tilfeldigheter som gjør at UiA viser en fallende tildelingsrate.
— Totalbevilgningene svinger, og den har ikke falt særlig. Bevilgningene avhenger også av om det er vi eller andre institusjoner som står som prosjektledere, sier Lauvdal.
- Ond sirkel
Hun påpeker at UiA er i en ond sirkel der UiA er underfinansiert som universitet, noe som gjør at forskerne får mindre tid til å skrive søknader.
- Dette er et lederansvar
Lauvdal skulle likevel gjerne sett at UiA fikk mer bevilgninger fra Forskningsrådet.— Dette jobber vi veldig mye med i universitetsledelsen, og vi har satt i gang en rekke tiltak for å få en større del av bevilgningene. Det gjelder alt fra kvalitetssikring av søknader til midler til fakultetene for å stimulere til økt søkning, og vi har hentet inn ekstern ekspertise, forklarer Torunn Lauvdal.
De 6,3 millionene UiA fikk tildelt, har gått til forskningsrid for ansatte eller til stipendiatstillinger, informerer Lauvdal.
- Bedre forskningskvalitet
Arvid Hallén er administrerende direktør for Norges forskningsråd. Han mener at det kan være flere grunner til at UiA får lite bevilgninger.
— UiA kommer fra en høyskolestatus som gjør at de har en fagprofil der mange av våre utlysninger blir mindre relevante. Dessuten er UiA en til dels ung forskningsinstitusjon med færre miljøer som kan konkurrere om midler over flere områder, sier Hallén.
Han mener at det er viktig for et universitet å være aktiv i forhold til Norges forskningsråd.
— Man får målt søknadene sine opp mot de beste fagmiljøene, og slik vil forskningskvaliteten bli bedre, sier han.