AVSLAG I LINDEBØKILEN: I 2006 ble disse lagerbyggene tillatt oppført, med 60 kvadratmeter bruksareal og inntredet med soverom, bad, stue og kjøkken. Både etaten og byutviklingsstyret har avslått søknaden om fritidsbruk. Foto: Kjartan Bjelland

KRISTIANSAND: Derfor tillates ikke fritidsbruk av de fire sjøbodene i Alsvika, kloss inntil tunnelåpningen på Flekkerøy.

— Usaklig forskjellsbehandling, hevder advokat Jakob Bakka, som representerer sjøbodeierne overfor kommunen.

Torsdag skal byutviklingsstyret behandle klagen han har ført i pennen etter at plan- og bygningsetaten avslo søknad om dispensasjon for overnatting og innredning med kjøkken og soverom.

Da Flekkerøytunnelen sto ferdig i 1989 hadde flere grunneiere på øya avgitt strandarealer til Statens vegvesen, etter et makeskifte noen år i forveien.

"Eierne fikk anledning til å reise buene som en del av oppgjøret. Grunneierne viste imøtekommenhet overfor storsamfunnet. (...) På daværende tidspunkt var det vanlig å få omgjort sjøboder til hytter", anfører sjøbodeierne i søknaden – Oddvar Kjønniksen, hans døtre Hilde Kjønniksen og Tone Kjønniksen, samt Sverre og Torstein Hagen, som kjøpte den fjerde boden for få år siden.

Fædrelandsvennen var onsdag i kontakt med eierne, som sier de ikke ønsker å uttale seg før torsdagens møte.

- Ment for fritidsbruk

Eierne skal aldri ha lagt skjul på at bodene er innredet og brukt som hytter, helt fra de ble godkjent oppført i perioden 1998 til 2002.

AVSLAG I LINDEBØKILEN: I 2006 ble disse lagerbyggene tillatt oppført, med 60 kvadratmeter bruksareal og inntredet med soverom, bad, stue og kjøkken. Både etaten og byutviklingsstyret har avslått søknaden om fritidsbruk. Foto: Kjartan Bjelland

— De har hele tiden ment at de fikk noe som kunne brukes som hytter. På slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet var sjøboder ment for fritidsbruk, at hjemmefisket da var slutt må alle erkjenne. At dette skulle være til oppbevaring av redskaper har ikke vært noen særlig god grunn siden 60-årene, mener Jakob Bakka.Han hevder det ikke finnes saklige grunner i plan- og bygningsloven for å avslå søknaden, selv om bodene er reist etter 1995. Miljøverndepartementet satte med vedtaket for to år siden en grense ved 1995, året Flekkerøyplanen trådte i kraft. Begrunnelsen var at de historiske sjøbodene var ment for kombinert bruk, nyere boder til fritidsbruk.

En del nyere sjøboder blir likevel godkjent av hensyn til likebehandlingsprinsippet, hvis de ligger i samme område som eldre boder.

- Planen var tydelig

Plan- og bygningsetaten viser til at avtalen mellom grunneiere og veivesen ikke er nevnt i reguleringsplanen for Alsvika båthavn fra 1989. — Det foreligger ikke reguleringsbestemmelser for hva disse sjøbodene kan benyttes til. Da må vi finne historikk, plangrunnlag og retningslinjer som gjaldt på søknadstidspunktet. De første retningslinjene er fra 1992, hvor det står at sjøbod er bygning for lagring av fiske- og fangstredskap og mindre båter, uttaler saksbehandler Cathrine Bie til Fædrelandsvennen.

Foreløpig har hun behandlet søknader for drøyt 40 sjøboder, de aller fleste har fått godkjenning.

For to uker siden avslo byutviklingsstyret klage på bruksendring av tre lager/naust til fritidsboliger ved Lindebøkilen på Flekkerøy. I tillegg har en bod i Stølsvika fått avslag.

Alle vedtak oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse, men klagerne får neppe medhold der.