— Jeg har funnet gnisten. Det må være noe annet som er galt. Jeg har slitt ut ett batteri og tauet traktoren to kilometer etter en hjullaster. Men den ville ikke starte. Nå er jeg på jakt etter en sveiv for å få svev på den, sier Tor Marius Gauslaa.
Betelpastoren fra Lofthus i Lillesand leste i Fædrelandsvennen om rustholkene og traktorpynten på Birkeland. Da måtte han bare ringe og fortelle om sin hagepynt.
— Jeg fikk gråtassen i gave i fjor. Den har stått i Høvåg i mange år. Jeg har malt og stelt den etter beste evne, men noe skruekspert er jeg ikke, sier Gauslaa.
Traktoren skal stå til pynt i hagen og til forlystelse for barn som vil sitte på den, men ekteparet Tor Marius Gauslaa og kona Anne Lise vil gjerne høre den koselige tøffelyden.
— Noen sier det kan være coilen eller rusk i ditten eller datten. Ikke godt å vite, sier Gauslaa.
Som pastor er det naturlig å spørre om du har bedt "sjefen" der oppe om litt hjelp?
— Det står i skriften at du skal ikke misbruke Herrens din Guds navn. Så derfor har jeg ikke bedt om hjelp til gråtassen. Dette må jeg prøve å klare selv. Men jeg sier ikke nei om traktoreksperter tar en tur, sier Gauslaa.
Traktorentusiasten har sikret seg både delekatalog og register over gråtasser. Etter å ha lest teksten slår han fast at gråtassen er nr. TE4797 og er fra 1947 og en av de eldste som er laget av denne modellen.
— Jeg synes det er gøy med det gamle. Det hører liksom til her, ved Lofthusgården. Jeg har også en gammel plog du kan få se. Den står i minnelunden, sier Gauslaa.
Minnelunden?
— Ja, her ligger hunden Sara og kattene Tamlin og Mattias. Mattias var ikke så veldig smart, men veldig kjær. Ja, så ligger det en annen stor katt her. Jeg fant den overkjørt langs veien og tok den med hjem til minnelunden vår på Lofthus, forteller Gauslaa.
Om noen andre av Fædrelandsvennens lesere har en spesiell hagepynt er det bare å ta kontakt. Det må nødvendigvis ikke være en gammel traktor.