Hvordan føltes det å få årets Frivillighetspris? — For det første var det veldig hyggelig å bli satt pris på. Samtidig jobber jeg med eldre og vet at mange gjør mye frivillig. Men jeg synes det er fint å vise at idretten gjør noe, også for denne gruppa.
Hvorfor begynte du å engasjere deg? - Det var da jeg satt som formann i Vest-Agder Håndballkrets at HVPU (Helsevernet for psykisk utviklingshemmede, red. anm.)-reformen skulle iverksettes, og det var en etterspørsel etter aktiviteter for å få psykisk utviklingshemmede integrert i lokalmiljøet. Håndballkretsen sa at vi kunne være med å lage en håndballserie og organisere trening. Samtidig som at jeg var formann i kretsen, var jeg aktiv som spiller og trener i Gimletroll. Slik ble Gimletrolls PHU-lag til.
Hvordan er opplegget? - Det ble som sagt et lag, og etter hvert vokste det opp flere lag. De har nå tilbud om både trening og seriespill. I dag er sju lag med i serien. Opp gjennom årene har jeg hatt 40-50 spillere innom håndballaget. Det spesielle er at det er begge kjønn og en aldrespredning fra 22 til 73 år.
Hva gjør du til daglig på Kongens Senter? - Jeg har kontorplass på Kongens Senter med ansvar for Eldresentertjenesten i Kristiansand. Der har jeg vært siden '92. Du regnes som Kulturrullatorens far. Hvordan kom det i stand? - Det var får å få inn mangfoldet og få kulturen ut til de som ikke kan oppsøke den selv. Dette er imidlertid ikke en del av Frivillighetsprisen, for dette er min jobb. Men begge tingene gir meg voldsom inspirasjon.
Hva er din bakgrunn? - Økonomisk gymnas, offentlig administrasjon og sykepleie. Jeg har jobbet i kommunen nesten hele tiden, som omsorgsleder, konsulent for funksjonshemmede og enhetsleder.
Ellers på fritiden? - Det blir familie og gode venner. Jeg har hytte og båt og liker å spasere. Vi har ei datter på 13 år og ei på 27. Kona er engasjert innen speiderbevegelsen, så det er mye frivillighet i vår familie.